Arrestasjoner og mediesensur er hverdagskost i det tyrkiske demokratiet til Erdogan.
Illustrasjon: Carlos Latuff (2014).
President Erdoğan og AKP har mistet oppslutning, men er hjulpet av framgang for hans enda mer reaksjonære alliansepartnere etter første runde i det tyrkiske presidentvalget.
Ingen av presidentkandidatene i Tyrkia fikk over halvparten av stemmene ved valget 14. mai. Det blir derfor en ny valgrunde mellom president Tayyip Erdoğan (AKP) og Kemal Kılıçdaroğlu (CHP) den 28. mai.
Til tross for regjeringspartiets bruk av statlige ressurser for å innføre alle slags restriksjoner, provokasjoner, sensur og trusler mot sine rivaler, viste president- og parlamentsvalget en svakere masseoppslutning om enmannsregimet og AKP mistet seter i parlamentet.
AKP forsøkte å terrorisere og stemple motstanderne og nøre opp under rykter om at paramilitære grupper ville ta til gatene. Gjennom mediene har regjeringspartiet appellert til fordommer i folket ved å omfavne de mest reaksjonære, nasjonalistiske og sekteriske strømningene og holdningene.
Da de ikke klarte å forhindre egen tilbakegang, anstrengte AKP seg for å unngå at presidentvalget gikk til en andre runde. De sådde tvil om resultatene og forsøkte å vinne tid med stadige krav om nyopptelling som satte tålmodigheten og den fysiske utholdenheten til observatører og andre tjenestemenn på prøve.
EMEP og Arbeider- og frihetsalliansen, der EMEP inngår, gikk til valg under ekstraordinært vanskelige forhold. Til tross for trusselen om forbud mot (det kurdiske) HDP, arrestasjoner av politikere og journalister, væpnede demonstrasjoner og angrep på valgdagen, greide Arbeider- og frihetsalliansen å bevare antallet mandater i parlamentet.
Grunnene til at enmannsregimet ikke ble beseiret i første runde vil utvilsomt bli diskutert, og EMEP vil analysere valget på et seinere tidspunkt. Hovedårsaken som må understrekes er at en forent kamp som direkte organiserer arbeiderne og de undertrykte rundt deres egne problemer, ikke kunne dannes på nasjonalt nivå. Tomrommet som oppsto fra denne organisatoriske svakheten i arbeiderklassen og det arbeidende folket, ble fylt av partier som klarte å spille på reaksjonære følelser.
Denne situasjonen har nok en gang bekreftet den gamle erfaringen at de reaksjonære evner å mobilisere ved å bygge opp under fordommene til de fattige, arbeidsløse, usikre og uorganiserte massene. Dette forklarer delvis den økte oppslutningen om de gamle og nye allierte av AKP; det ekstreme islamistiske Hüda par og fascistpartiet MHP, som begge er del av «Folkealliansen» sammen med AKP.
EMEP fikk inn to representanter til nasjonalforsamlinga på lista til Det grønne venstrepartiet. Sammen med de andre parlamentsmedlemmene i alliansen som kom inn i parlamentet på listene til Grønne Venstre vil de kjempe mot den arbeiderfiendtlige og folkefiendtlige politikken og antidemokratisk praksis overfor kvinner, kurdere og innvandrere.
– En ny kampperiode åpner seg nå foran oss, skriver EMEP. Folket har med sine stemmer på ulikt vis uttrykt sitt ønske om forandring. Det gjelder å forvandle denne tendensen til en makt som kan styrte enmannsregimet. «Dette ansvaret ligger på arbeiderbevegelsen og de demokratiske kreftene. Vårt parti oppfordrer alle arbeidere til å mobilisere for å styrte enmannsregimet, som ble svekket i dette valget, i andre runde», sier EMEP i sin foreløpige valgoppsummering.
Ovenstående er et redaksjonelt sammendrag av uttalelsen fra Arbeiderpartiet i Tyrkia (EMEP) i etterkant av president- og parlamentsvalget som ble avholdt 14. mai.