Statskuppet i Tunisia er illevarslende for landets demokrati og uavhengighet. Det er tegn på at imperialistiske land og regionale stormakter visste hva som var i gjære da president Kaïs Saïd avsatte regjeringa og suspenderte parlamentet den 25. juli.
Styresmaktene i Noreg er stillvorne, medan protestane frå andre land er høglydte.
Parlamentet i Litauen har vedtatt at det skal være forbudt å vise symboler fra Sovjet-tida offentlig, det blir også forbud mot å spille den gamle sovjetiske nasjonalsangen (om dette får virkning for dagens russiske nasjonalsang, som har byttet ut teksten men beholdt melodien, er uvisst.) Det blir videre straffbart å vise bilder av sovjetiske ledere, som for eksempel Lenin eller Stalin. Hammer og sigd er også bannlyste symboler.
Litauen går dermed enda et skritt lengre i kampanjen mot landets egen arbeiderklasse og historie enn stater som Estland, Latvia, Tsjekkia og Ungarn, som alle har innledet klappjakt på kommunistiske symboler og partier som uttrykker sympati for kommunisme eller sosialisme.
I et forsøk på å kamuflere dette brune angrepet, har parlamentet for syns skyld også nedlagt forbud mot enkelte nazisymboler.
[FRANKRIKE] «Gettoene star i brann». I stadig flere fattige drabantbyer skjer det sammenstøt med politiet, biler og butikker blir satt fyr på, busser blir steinet…
Dødsfallet til to ungdommer i Clichy-sous-Bois som blei – eller som trodde de blei – forfulgt av politiet, var gnisten som antente det oppsamla raseriet. To dager før hadde [innenriksminister] Sarkozy vært i Argenteuil for å fyre av nok en provokasjon ved å snakke om «avskummet» i gettoene som det gjaldt å bli kvitt.
Etter dette, har vi fått et inferno.
Årsakene har vært kjent i årevis: ulykken ved det å være ung i et samfunn som ikke har noen framtid å tilby, særlig hvis du er en annengenerasjons innvandrer, trakassert av et politi som føler seg beskyttet etter at Sarkozy vendte tilbake til innenriksdepartementet. Raseriet retter seg spesielt mot ham.
Regjeringa og de sikkerhetsfokuserte lederne på høyrefløyen håper å trekke veksler på voldsoverdrivelsene, de framprovoserer volden for å spre en atmosfære ladet med frykt.
Framlegget til portforbod er ledd i den aukande militariseringa av den borgarlege staten, ved dette høvet legitimert som smitteverntiltak.
Side 2 av 9