16 juni 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Fra demonstrasjonen 20. januar. Roy Pedersen fra Nei til EU holder appell. Foto: © RevolusjonFra demonstrasjonen i regi av Industriaksjonen 20. januar. Roy Pedersen fra Nei til EU holder appell. Boye Ullmann fra Industriaksjonen til venstre. Foto: © Revolusjon

Stortingspartiene vil ikke bruke prisloven til å tøyle kraftmarkedet. Markedskåte EØS-politikere framprovoserer et folkeopprør.

Forslag fra Rødt og Frp om innføring av makspris på strøm ble avvist av de øvrige stortingspartiene, SV inkludert. Det skjedde allerede dagen etter at fagbevegelsen og «vanlige folk» tok til gatene mot drepende strømpriser, med krav om politisk styring og kontroll over kraftmarkedet.

En enhetsfront i fagbevegelsen avler en brei folkefront av flere klasser og lag mot politiske styresmakter som oppviser talentløshet og handlingslammelse – av frykt for å provosere markedet og EU. Bondelaget og Bonde- og småbrukerlaget slutter opp. Også Norsk Industri er tvunget på banen på vegne av den kraftforedlende industrien, og dermed er den interne splittelsen mellom industri-, kraft-, handels- og finanskapitalen i NHO kommet for en dag. NI-leder Stein Lier-Hansen sier at strøm ikke er en alminnelig vare «som pølser eller pizza». Underforstått: Strømprisen må styres og reguleres, slik at industrien får større forutsigbarhet enn kraftkontraktene kan gi.

Produksjonskostnadene for strøm er ca. 10–15 øre pr. kWt, mens den nå omsettes for det tidobbelte eller mer. Staten tok inn 30–40 mrd. kroner mer i 2021, og dette vil fortsette også i 2022.

Stilt overfor et voksende folkeopprør, kappløper partiene om å vise «omsorg» for forbrukere som fryser og næringsvirksomhet som legger ned fordi strømprisen gjør det for dyrt å drive. Men de er livredde for å røre ved det hellige strømmarkedet, og vil derfor heller snakke om energieffektivisering, støttepakker, strømsløsing, tørrår(!) og havvind. Ap, Høyre og Venstre m.fl. avsporer med at vindmøller og hybridkabler i Nordsjøen vil gi billigere strøm. Slik energimarkedet er konstruert, betyr det bare at enda mer kraft blir tilgjengelig for eksport til et umettelig Europa som bygger ned sine kull- og kjernekraftverk, noe som igjen betyr at norske strømpriser blir gradvis harmonisert med tyske og britiske.

Forvirring rundt makspris

Frp og Rødt skiller seg ut fra resten av stortingspartiene med sine forslag om makspris på henholdsvis 50 og 35 øre. Men heller ikke forslaget fra Frp handler om å gripe inn i markedet. Frp vil bare at staten refunderer kraftbransjen og strømkundene. Ironisk nok har markedsliberalistene i Frp plutselig blitt tilhengere av statlige subsidier.

Rødt vil på sin side ha en makspris på strøm på 35 øre/kWt, som «skal pålegges omsetningen av kraft fra norske kraftprodusenter til kunder i Norge (husholdninger, næring m.m.), i henhold til lov om pristiltak». Et langt bedre forslag, som imidlertid ikke forklarer hvordan dette skal være mulig uten å vingeklippe kraftbørsen og bremse eksporten.

Om ikke børsen skal stenges, må kravet innebære at all day-ahead handel* suspenderes når prisen overstiger et visst ørebeløp i ett eller flere prisområder (spotprisen fastsettes dagen i forveien på kraftbørsen Nord Pool) og at eksportkapasiteten i kablene strupes inntil prisene har falt. Samtidig må norske kraftprodusenter overvåkes slik at de ikke driver markedsmanipulasjon ved å holde igjen på vannet.

Statsråd Marte Mjøs Persen argumenterer i et eget brev til Energi- og miljøkomiteen 12. januar mot å innføre makspris, slik det er hjemmel for i Pristiltaksloven. «I det norske kraftsystemet kan en maksimumspris bidra til å redusere verdien av å spare vann i kraftverkenes vannmagasiner og på den måte svekke forsyningssikkerheten», skriver Persen i ei bortforklaring som prøver å gi inntrykk av at Norge har knapphet på strøm. Det motsatte er tilfellet. Norge eksporterte ti prosent av hele kraftproduksjonen i 2021, som var et normalår.

Markedsmanipulasjon

Det liberaliserte kraftmarkedet, nå under overoppsyn fra ACER og EØS-retten, er den hellige kua for statsråden, regjeringa og stortingsflertallet. «I engrosmarkedet for kraft fastsettes kraftprisen som et resultat av tilbud og etterspørsel. Denne mekanismen er avgjørende for å sikre balanse i et komplisert og sammensatt kraftmarked fra dag til dag og time til time, og er derfor et viktig grunnlag for forsyningssikkerheten for kraft», hevder energiministeren fra Arbeiderpartiet med bakgrunn fra Rødt.

Persen argumenterer med at en makspris kan få produsentene til å legge seg helt opp mot maksgrensa, også når markedsprisen er lav. Med det argumentet parkerer hun sin egen påstand om markedets fortreffelighet. Energiministeren innrømmer indirekte at aktørene manipulerer de «sammensatte» markedsmekanismene.

Dette så vi rett over nyttår, da det blåste på kontinentet. Tyskland ville da bli kvitt vindkrafta gjennom kablene. Nå skulle norske strømkunder i noen timer endelig få «rabatten» som ville veie opp for ekstremprisene i vinter.

Hva skjedde? Importert vindkraft fra Europa monnet nesten ingenting, fordi norske kraftprodusenter samtidig sørga for å holde igjen vann i magasinene. Budrundene på kraftbørsen Nord Pool ga dermed like høye priser i de sør-norske prisområdene som før. Det er sånn de «balanserende» mekanismene i det EU-regulerte engrosmarkedet som statsråd Marte Mjøs Persen hyller, fungerer. Når profittmaksimering er målet, kan det bare bremses med et pristak.

ACER og energiloven er rota til problemet

Legg også merke til hvordan det EØS-lojale Konkurransetilsynet, som sammen med ACER-filialen Reguleringsmyndigheten for Energi skal overvåke at konkurransen er «rettferdig», holder kjeft om strømpriskrisa og markedsmanipulasjon. Det er det samme Konkurransetilsynet som har til oppgave å håndheve et regjeringsvedtak om makspris, dersom det skulle komme.

Markedet og en kraftbørs styrt etter EUs regler om fri flyt, er problemets rot. Men dette strømprismarkedet må for all del ikke røres, ifølge et nesten samla Storting. For å si det med energiministerens ord: «Prisregulering av strøm vil kunne medføre tilpasninger og konsekvenser i kraftmarkedet som er vanskelig å overskue, herunder EØS-rettslige problemstillinger.»

Rødt, SV og MDG ønsker utredning av et toprissystem, dvs. at du betaler en høyere pris over en viss forbruksgrense. Til det trengs ingen utredning ut over å fastsette hva som skal defineres som et normalt forbruk for husholdningene.

I flere tiår fram til 1980-tallet eksisterte et slikt toprissystem. Det var en pris for faste kilowatt, en pris for totalforbruket og en høyere pris for overforbruket. De aller fleste hadde et godt synlig wattmeter plassert, som regel på kjøkkenet. Når forbruket kom over den faste grensa på f.eks. 3000 watt, begynte telleverket for overforbruket å gå. Hvis du kunne, lot du være å sette på vaskemaskinen samtidig med varmtvannsberederen. Dette var ei tid da folk hadde langt færre elektriske apparater (og ingen elbiler), så i dag må grensa sjølsagt settes høyere.

På med de gule vestene

Den 20. januar markerte starten på folkeopprøret mot et Storting som kneler for strømmarkedet. Det blir nye landsomfattende markeringer 15. februar.

Vanlige folk har ikke tenkt å ta til takke med nye «strømpakker» som bare er plaster på en verkebyll. Programleder Fredrik Solvang viste i NRK Debatten hvordan de siste almissene fra regjeringa i virkeligheten bare reduserer de faktiske strømkostnadene med en fjerdedel. Det er ikke rart at Arbeiderpartiet og Senterpartiet stuper på alle meningsmålinger. Og dette er trolig bare begynnelsen.

Det er strømmarkedet og kraftbørsen vi må til livs. For snart et år sia fremma Revolusjon en serie med tiltak som kan iverksettes for å få strømmen ut av markedet. Makspris var bare ett av dem.

Først når vi nekter å akseptere at strømmen er en vanlig handelsvare, kan vi få stabile strømpriser som ikke tømmer lommeboka. For å få det til, må Norge ut av EUs energiunion og reforhandle kraftavtalene som er inngått med land i EU og med Storbritannia. De unnfallende systempolitikerne går aldri med på det frivillig. Bare et folkeopprør kan tvinge dem til det. Det politiske etablissementet må forberede seg på at flere sikringer kommer til å ryke når gatene fylles 15. februar.

* Day ahead markedet er en markedsplass (børs) for elektrisitetshandel der bud legges inn på tidsblokker ned til 15 minutter for alle 24 timer i det påfølgende døgnet.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre