Mer av det samme
NATOs «nye» strategi er for lengst knesatt. Den dreier seg om den totale innringing av hovedrivalene Russland og Kina. Dette er en prosess som pågår for fullt fra Ukraina i vest til Korea, Indonesia og Sør-Kinahavet i øst; fra Iran, Afghanistan og Pakistan i sør og til vårt eget Arktis i nord.
Oppskriften er mer av det samme: Mot stater som ikke følger taktstokken brukes politisk press, handelsblokader, trusler, atomutpressing, opprustning – og krig.
Et internt problem er at motstanden mot okkupasjonen av Afghanistan øker blant folkene i Europa. USA har i praksis allerede utvida denne krigen til Pakistan, og truslene mot Iran blir stadig mer høylytte. Flere NATO-land frykter for å bli involvert i krig også med Afghanistans nabostater. Flere har allerede trukket seg ut, mens andre varsler at de vil gjøre det. NATO-møtet skal dels «berolige» dem om at Obama mener alvor med tilbaketrekning om noen år, dels skal de motvillige bankes på plass.
Nyttig idiot
Som NATOs nyttigste idiot følger Norge mer enn villig med på ferden, og har – ved siden av vikingtoktet i Afghanistan og etterretningsoppdraget i nord – fått tildelt særoppgaven som NATOs spydspiss for «fred og menneskeretigheter». Blant annet som framtredende «giverland», gjennom formannskapet i Europarådet og gjennom Nobelkomiteens «politisk uavhengige» prisutdelinger.
Samtidig øker frustrasjonen blant mange andre NATO-partnere over å være dresserte hyener for USA. De har bare i liten grad fått betalt i form av egne imperialistiske erobringer. Den største gevinsten har vært økt våpeneksport til de endeløse krigene som USA er garantist for. USA har sikret de feiteste kontraktene til egne monopoler, mens de europeiske imperialistene får smekk på fingrene hvis de prøver å flytte fram egne posisjoner uten å rådspørre storebror.
Tyskland viser muskler
Men særlig Tyskland signaliserer stadig sterkere sin utålmodighet over å spille annenfiolin. De tyske monopolene føler seg hemmet på flere fronter: på den ene sida av USA og på den andre sida av den sterke motviljen i eget folk og blant verdens folk mot en ny runde med tyske militærstøvler på fremmed territorium. Derfor har Tyskland lenge vært tvunget til å vise «selvpålagt tilbakeholdenhet». Men nå får det være nok, mente den tidligere forbundspresidenten Horst Köhler. Han ga i mai klar beskjed om at militære intervensjoner var en nødvendighet for å sikre det eksportavhengige Tysklands økonomiske interesser. Det skapte så mye rabalder i den tyske opinionen at Köhler måtte gå av. Nå blir samme budskap gjentatt av forsvarsminister Karl-Theodor zu Guttenberg.
– Tyskland burde ikke nøle med å sikre sine økonomiske interesser ved hjelp av militære midler,
sier han.
Dette er imperialisme uten filter. Et underliggende dobbeltbudskap er at tyske militærintervensjoner bare i begrensa grad vil tjene Tysklands egne ambisjoner så lenge de bare foregår under amerikansk overoppsyn.
Rakettskjold
Ett av temaene i Lisboa blir utplassering av rakettskjold i Europa, en plan som langt ifra er oppgitt. Her er Tyrkia et problembarn, ettersom den tyrkiske president Abdullah Gul er opptatt av å bedre forbindelsene til Teheran, og derfor prøver å gi inntrykk av at Tyrkia stritter imot ved å kalle planene uakseptable. En av radarene i systemet er tenkt utplassert nettopp i Tyrkia.
Det eneste som på forhånd kan sies med sikkerhet om NATO-toppmøtet i Lisboa, er at verdens folk ikke har noe godt i vente fra denne imperialistiske ulveflokken.