søndag 31 mai 2020

usaf b2Amerikanske Northrop B-2 Spirit bombefly av denne typen ble nylig eskortert av tre norske F-35 kampfly.

Norsk forsvarspolitikk er først og fremst innrettet på å tjene USAs interesser. Det er ikke grenser for hva vi er villige til å akseptere for å vise oss som en god alliert.

Det er dokumentert at det viktigste for den norske forsvarsledelsen er å vise seg frem som en god alliert, noe som bl.a. har dratt oss inn i krigene i Afghanistan, Irak og Syria. Det er det svært lite å være stolt av. Det er heller ikke mye å være stolt av at vi helt fra starten av NATO-medlemskapet har latt USA bruke Norge og norsk territorium mer eller mindre som de vil. Vi opptrer mistenkelig lik definisjonen av en vasallstat:

«Vasallstat, i folkeretten en stat hvis selvstyre er begrenset pga. en annen, suveren stats overherredømme. I alminnelig språkbruk også om forhold hvor avhengigheten er politisk, militær eller økonomisk.»
– definisjon i Store norske leksikon (snl.no)

Vi godtar å atombombe vårt eget land

NRK sendte i fjor høst en dokumentarserie om Norge under den kalde krigen. Her fremkom det opplysninger som er egnet til å sjokkere, men som nok er ukjente for nordmenn flest.

Det norske luftforsvaret fikk fra starten alt materiell og all opplæring i USA, noe som har fortsatt frem til i dag. Det ble også grundig politisk hjernevasket i amerikanske trusselbilder, også dette har fortsatt til i dag. Hva skal man si til opplysningene om at det norske luftforsvarets piloter systematisk trente på å slippe atombomber på norsk jord på 1950-tallet? Jagerflypiloten Olav Aamoth kunne fortelle at «I norsk forsvarsplanlegging var bruk av atomvåpen noe man skulle gjøre. NATO hadde krav om at medlemslandene skulle kunne droppe atomvåpen … Det eneste norske myndigheter skulle gjøre var å si: «OK, gjør det, da. Vi så på det som en spennende, artig øvelse.»

Norske jagerflypiloter betraktet det altså som «spennende» og «artig» å trene på å atombombe sine egne på 1950-tallet. Det er bekreftet at strategien var den samme i tiåret etterpå. Men nå var det amerikanske fly som skulle slippe bombene. Forskerne Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier har i boken «Fryktens likevekt» (2001) tatt for seg norsk atompolitikk fra 1945–1970. Den er basert på hemmelige arkiver i Norge og NATO, og personlige intervjuer.

En amerikansk flystyrke med betegnelsen «3rd Air Force Task Force North» ble etablert på Sola ved Stavanger i 1956, men fra 1962 ble hovedbasen flyttet til Bergen Flesland. Den skulle sikre at atomvåpen kunne settes inn raskt og effektivt i invasjonsforsvaret av Norge. Flystyrken skulle foreta atomangrep mot sovjetiske angrepsstyrker på vei mot Norge, eller som allerede hadde satt seg fast på norsk jord. Den foretok simulerte atombombeangrep mot norske mål og i norske farvann, bl.a. mot Tromsø.

Norske politikere snakker helst ikke om at Norge stiller seg bak NATOs atomvåpenstrategi, som betyr at vi forbeholder oss retten til å bruke atomvåpen først. At dette også betyr å «forsvare» landet vårt ved å slippe atombomber over norsk territorium, er det vel ikke så mange som har fått med seg.

Det er mulig at noen i den norske forsvarsledelsen hadde et stolt øyeblikk i midten av mars. Da amerikanske Northrop B-2 Spirit bombefly var i luftrommet over Nord-Atlanteren ble de nemlig eskortert av tre norske F-35 kampfly. B-2 kan utrustes med taktiske atomvåpen. Skal norske F-35 bistå amerikanske atombombefly med å «forsvare» oss med atomvåpen om vi blir angrepet?

Amerikansk spionfly nær ved å utløse atomangrep

Spionflyet U2 ble operert av CIA under dekke av å drive værobservasjoner i Nordishavet, og benyttet Bodø som fremskutt base for etterretningsoperasjoner. I 1960 truet Sovjetunionen med å atombombe Bodø, etter at det ble avslørt at amerikanerne brukte byen som utgangspunkt for flytokter over sovjetisk territorium.

Det norske luftforsvarets teknikere i Bodø fikk ingen informasjon om flyet. Når flyet skulle ta av eller lande tok amerikanske offiserer like godt over kontrolltårnet på Bodø lufthavn!

1. mai 1960 skulle et amerikansk etterretningstokt fly tvers over hele Sovjetunionen, fra Pakistan til Bodø. Flyet ble oppdaget og skutt ned. Nikita Khrusjtsjov erklærte at om Bodø en gang til ble brukt som utgangspunkt for flygninger over sovjetisk territorium ville byen bli utslettet med atomvåpen.

Historien om U2-basen vitner om at amerikanerne tok seg til rette på norsk jord. Utenriksminister Halvard Lange hevdet at Norge ikke visste at USA brukte Bodø akkurat som de ville, og avslørte dermed at den norske regjeringen ikke var herre i eget hus.

Hemmelig navigasjonssystem på norsk jord

På 1970-tallet ble det avslørt at radiosendere plassert på norsk jord guidet USAs atomubåter i Barentshavet, og hadde en svært viktig strategisk funksjon for USA. Det var varsleren Anders Hellebust, en tidligere ansatt i den norske militære Etterretningstjenesten, som røpet eksistensen av navigasjonssystemet Loran-C. Hellebust mente å bevise at Stortinget og regjeringen hadde blitt ført bak lyset da USA bygde ut Loran-C systemet i Norge.

Teksten fortsetter nedenfor.

ubaat nordishavetUbåt i Nordishavet.

Avsløringene om Loran-C, og dets betydning for den amerikanske atomvåpenstrategien, var fullstendig ukjent for offentligheten. Dekkhistorien hadde vært at den norske fiskeflåten hadde behov for Loran-C stasjonene.

For disse avsløringene ble Hellebust betraktet som en forræder av det USA-lojale norske offiserskorpset, som Hellebust mente var drevet av en misforstått lojalitet. Også norsk presse klarte å fremstille varsleren som en folkefiende. Hellebust mente derimot at han var lojal overfor vårt politiske system, Grunnloven og de politiske spillereglene.

Norge som USAs øyne og ører

Journalisten Bård Wormdal har i mange år skrevet om at Norge fungerer som USAs øyne og ører mot vår store nabo i øst. I følge ham startet spioneringen på Sovjetunionen fra Vardø i 1946, og i 1952 kom USA med for fullt. I 1963 sto den første høyteknologiske GLOBUS-radaren klar i Vardø.

En oppgradering til GLOBUS I i 1988 gjorde radaren enda viktigere for USA, med oppgave å overvåke oppskyting av sovjetiske interkontinentale raketter. Forsvarets Etterretningstjeneste bekreftet selv at GLOBUS I-radaren ikke hadde noen nytte for det norske Forsvaret. I 1995 godkjente forsvarsminister Jørgen Kosmo i all hemmelighet at amerikanerne kunne flytte en avansert radar fra California til Vardø. Den offisielle forklaringen var at den skulle observere den stadig økende mengden med romskrot i verdensrommet! GLOBUS II sto klar i 1999 og var i virkeligheten en del av USAs rakettskjoldforsvar, og dermed et brudd på AMB-avtalen. Avsløringene om GLOBUS II-radarens egentlige funksjon førte til forholdet mellom Norge og Russland ble forsuret i mange år fremover.

I år skal den nye GLOBUS III-radaren stå klar. Den vil sende data direkte til «U.S. Strategic Command», som har ansvaret for bruk av atomvåpen og for militære operasjoner i verdensrommet. Anlegget har stor militær betydning for amerikanerne, mange mener at neste krig vil bli avgjort i verdensrommet.

Russland ser på den amerikanske spionbasen Vardø som et ledd i omringningen av landet. Anlegget i Vardø ligger bare 28 kilometer fra grensa til Russland. Noen få mil lenger unna er den russiske Nordflåtens atomubåter stasjonert.

Hvem styrer de hemmelige tjenestene?

Den norske militære Etterretningstjenesten har alltid vært nært knyttet til amerikanske etterretningsorganisasjoner. Etterretningstjenesten har pleiet så nær kontakt med USA at det er berettiget å spørre hvem de egentlig jobber for. På 1990-tallet viste en undersøkelse at halvparten av de ansatte jobbet i USA-finansierte prosjekter.

Hva vet egentlig norske myndigheter om hva som foregår? Norsk etterretning samarbeider med USA gjennom tosidige avtaler. Avtalen mellom Etterretningstjenesten og National Security Agency (NSA) ble inngått allerede i 1952 og har blitt fornyet jevnlig siden den gang. Norske myndigheter har alltid hevdet å ha full politisk kontroll, noe som bl.a. betyr at alle data analyserer i Norge før de eventuelt sendes videre til amerikanerne. Dette har flere ganger vist seg ikke å være tilfelle. USA har tvert imot mottatt data i «sann tid», altså uten at disse har blitt klarert av norske myndigheter. Vardø-radaren inngår i amerikanernes «Space Surveillance Network», og Norge har ikke tilgang til alle data som genereres.

E-tjenesten en av de to viktigste partnerne for NSA

På Eggemoen ved Hønefoss har Etterretningstjenesten bygget en av verdens mest avanserte lyttestasjoner. Stasjonen er betalt av Norge, men med støtte fra NSA. Norsk etterretning har fått opplæring av NSA både her og i USA. Alt dette skjedde uten at det finnes spor av en ny overvåkingsstasjon på forsvarsbudsjettene, og uten en åpen debatt blant politikerne.

Edward Snowdens sensasjonelle avsløringer i 2013 inneholdt kompromitterende funn om lyttestasjonen. Snowden-dokumentene beskriver hvordan mer enn 40 skipskonteinere og 50 lufttransporter ankom fra USA i 2005, samme år som anlegget ble klart for drift. NSA har gitt stasjonen kodenavnet «Victory Garden».

Noen av de viktigste oppgavene er å avlytte og overvåke satellittkommunikasjon for å støtte norske styrker i utenlandstjeneste. Men for å få til dette samles det inn og lagres enorme mengder kommunikasjonsdata. Etterretningstjenesten støvsuger data fra over 130 kommunikasjonssatelitter. Slik har de full kontroll over hvem som ringer til hvem, over datatrafikk, bruk av Facebook og andre sosiale medier. Anlegget på Eggemoen inngår i NSAs globale masseovervåkingsregime.

I Snowden-dokumentene beskriver NSA den norske Etterretningstjenesten som en av sine to beste partnere innen teknisk signalovervåking. NSA skryter av Norge for bidraget til overvåking i Afghanistan. Norge skal bl.a. ha bidratt med mer enn halvparten av alle rapportene knyttet til myndighetspersoner i landet. Vi har heller ingen garantier for at ikke norsk etterretningsinformasjon er brukt til å spore ofre for USAs dronekrigsprogram.

Kilder:

«Kald krig 1945-1989», NRK TV, «USA skulle slippe atombomber over Finnmark», nordlys.no 02.02.15, «Her er norske F-35 oppe for å eskortere et amerikansk B-2-bombefly», tu.no 18.03.20, Bård Wormdal «Spionbasen. Den ukjente historien om CIA og NSA i Norge», Pax Forlag 2015, «Hysj-hysj om ny amerikansk spion-radar til Finnmark», nrk.no 11.03.19, «Russia Will ‘Take Measures’ Against U.S. Radar Near Its Border, Thought to Be Part of Missile Defense», newsweek.com 23.05.19, «Antennene som samler inn data om norske borgere», nrk.no 01.03.18, «Norway Used NSA Technology for Potentially Illegal Spying», theintercept.com 01.03.18

Denne artikkelen ble første gang publisert på spartakus.no 8. april 2020.