lørdag 18 september 2021

Jens Stoltenberg langer ut mot Russland og Kina på NATO-toppmøtet i Brussel. Foto: NATOJens Stoltenberg langer ut mot Russland og Kina på NATO-toppmøtet i Brussel. Foto: NATO

Når gamle, ærverdige Høyretopper og NATO-tilhengere roper varsko mot NATO som verdenspoliti og advarer mot at basepolitikken kastes over bord, er det grunn til å høre etter.

 – Når Nato har forsøkt å strekke seg vidt og bredt, har det oftest gått galt, skriver tidligere NATO-ambassadør Kai Eide og viser til egne erfaringer fra hvordan USA manipulerte NATO inn i sine katastrofale kriger i Afghanistan og Irak.

– Det har oftest gått galt

Indirekte sier han at USA systematisk bruker løgner for å få med seg allierte og opinionen. «Min skepsis ble vekket tidlig», skriver Eide. «Jeg leste om ‘the missile gap’ rundt 1960 om at Sovjetunionen hadde et stort forsprang i utviklingen av langtrekkende atomvåpen. USAs programmer skjøt fart – inntil CIA erkjente at ‘gapet’ ikke eksisterte. Tvert om lå USA foran.»

Kina i siktet

Alle som gidder å undersøke, vet at USA og alliansepartnerne har en militær kapasitet som er ti ganger større enn den som det «truende» Russland rår over. Nå vil USA og Stoltenberg at NATO skal fokusere på rivalen Kina og sørøst-Asia – så langt vekk man kan komme fra operasjonsområdet til en «atlantisk» allianse.

Sjølveste Erna Solberg sier nei til et globalt NATO. Solbergs frykt er at Nato skal bli et internasjonalt symbol på en vestlig kamp mot ulike religioner eller ideologier, ifølge NTB. For hennes del har forbeholdet nok mest sammenheng med at Norge fortsatt skal leke internasjonal megler på den internasjonale arenaen, særlig etter at Norge har kjøpt seg plass i FNs sikkerhetsråd. Ikke desto mindre var hun strålende fornøyd med Jens Stoltenbergs hatske utfall mot Kina og Russland etter NATO-toppmøtet i Brussel 14. juni, og president Joe Bidens klamme hyllest av den «utrolige» papegøyen av en generalsekretær. Det er allerede lagt lokk på at Jens også var Donald Trumps «beste venn». Til tross for litt murring fra Frankrike og andre medlemsland, fikk NATO-strategien som verdenspoliti og systemvokter overfor Kina og Russland tilslutning.

NATOs strategi fram mot 2030

Skuddveksling i Høyre

Norges bidrag til den aggressive krigs- og konfrontasjonspolitikken er omstridt i kretser som vanligvis går stille i dørene. Tidligere statssekretær i Forsvarsdepartementet Oddmund Hammerstad går skarpt i rette med krigsminister og partifelle Frank Bakke-Jensen om baseavtalen med USA i flere innlegg i Forsvarets Forum.

«Det er forresten påfallende hvor ofte det står skrevet i avtaleteksten at det ikke er noe i avtalen som endrer norsk basepolitikk, særlig i artiklene I, III og IV, og hvor ofte Bakke-Jensen og den alltid smilende utenriksministeren vår gjentar dette. Det i seg selv er nok til å anta at det er nettopp det det er; endringer i basepolitikken», skriver Hammerstad. Han fortsetter med å minne om at «[E]t av våre viktige beroligende tiltak vis-à-vis Sovjetunionen under den kalde krigen var å holde Finnmark fritt for allierte øvelser og bevegelser. Jens Chr. Hauge, som førte Norges base- og atompolitikk i pennen pekte særlig på nødvendigheten av å holde alliert aktivitet unna Sovjetunionen i nordområdet: Han nevnte Svalbard og Finnmark spesielt – enda det på den tiden ikke var bygget ut verken flåtestyrker eller strategiske baser av de dimensjoner som kom senere på Kolahalvøya.»

Dette er militært og politisk krutt. Den offentlige striden om forsvars- og utenrikspolitikken som raser i borgerskapets egen leir vitner om alvorlige rivninger når det gjelder hvor sterkt norsk imperialisme skal underlegge seg USA. «Skulle det finnes en slags forestilling hos Bakke-Jensen, utenriksministeren og regjeringen om at stormakten USA og småstaten Norge har sammenfallende interesser, er vi på en farlig vei», som Hammerstad formulerer det. Han uttrykker en reell frykt for at en USA-styrt norsk forvars- og utenrikspolitikk framprovoserer konfrontasjon og krig med Russland.

Den fullstendige underkastelsen for USA er helvetes forgård

Når gamle diplomater og Høyre-politikere begynner å bli skremt, så er det all mulig grunn til at vi også blir det. Vi kan si det som de verken kan eller våger å si: NATO-medlemskapet og den fullstendige underkastelsen for USA er helvetes forgård. La oss komme oss ut før det smeller.