Vilnius, Litauen 12/07/2023. Statsminister Rishi Sunak sammen med G7-lederne på NATO-toppmøtet. CC BY Simon Dawson / No 10 Downing Street på flickr
NATO tok nye ladegrep for storkrig på sitt toppmøte i Litauen. Norden tilrettelegges som krigssone. Men USA har blikket vendt mot Asia, og vil nødig bli fullt involvert i en europeisk krig mot Russland.
– Ukraina er nærmere NATO enn noensinne, sa Stoltenberg i Vilnius. Men formelt medlemskap er foreløpig uaktuelt. En surmulende Zelenskij trøster seg med at Ukraina blir stadig mer integrert i alliansen. Helst ville den ukrainske presidenten spikre en dato for fullt medlemskap, uavhengig av krigens videre forløp. Flertallet av NATO-statene sa nei takk til denne innbydelsen til verdenskrig.
President Joe Biden vet at utsiktene til å vinne presidentvalget i 2024 er enda mørkere hvis han fører USA inn i en europeisk krig som kan få globale konsekvenser. I stedet har G7-landa kommet med nye «sikkerhetsløfter» til regimet i Kiev. For å understreke hvor USA vil at det «nordatlantiske» NATO fester blikket, deltok både Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand på toppmøtet.
– 'Kronidioten' Stoltenberg vil eksportere krigspolitikken til Asia
Det gikk ikke helt etter skjema. Stoltenbergs planer om et eget liaisonkontor for NATO i Japan ser ut til å ha blitt skutt ned av Frankrike. For Australias statsminister Anthony Albanese var det en smule ubeleilig at hans tidligere forgjenger Paul Keating omtalte Stoltenberg som en vandrende ulykke og «kronidiot» som prøver å eksportere europeernes giftige krigstradisjoner til Asia.
Et giftig kinderegg
En sprikende NATO-flokk som alle sliter med inflasjon, dyrtid og folkelig protest på hjemmebane samla seg om et kompromiss. Ukraina fikk fagre løfter om en fast track til et medlemskap som er i det blå. I mellomtida smører NATO Kiev med et trippelløfte om integrasjon.
- Et flerårig program skal sørge for at alle ukrainske våpensystemer blir av Nato-standard. Det betyr et enda mer langvarig bonanza for vestlig våpenindustri.
- «Krisekonsultasjoner» og beslutninger skal formaliseres i et oppgradert Nato-Ukraina-råd. Det skal gi inntrykk av at Ukraina ikke bare er et vasallregime, men en såkalt jevnbyrdig partner.
- Ukraina slipper unna den såkalte MAP-prosessen (Membership Action Plan), en prosedyre der søkerlandet først må oppfylle en lang rekke vilkår. MAP-krava inneholder blant annet NATO-fraser om respekt for menneskerettigheter og formaninger om at søkerlandet må løse interne og eksterne etniske og territorielle konflikter «med fredelige midler». Skulle Ukraina ha oppfylt slike krav, måtte landet gjort noe så utenkelig som å respektere Minsk-avtalene.
Zelenskij har dermed fått toppmøtets forsikringer om at NATO-floskler om demokrati, pluralisme og fredelig konfliktløsning er totalt uten relevans i Ukrainas tilfelle.
Tungetale og masseslakt
Kort fortalt er Ukraina lovet et hurtigspor for medlemskap hvis og når hele NATO-flokken tør slippe landet inn. Atlanterhavspakten utelukker opptak av land som er i krig. Derfor må krigen først ta slutt før Ukraina kan bli bandemedlem. Og for at krigen skal ta slutt, «må Ukraina vinne», sier tungetaleren Stoltenberg.
Realitetene på bakken viser at utsiktene til ukrainsk gjenerobring av Donbas, for ikke å snakke om Krim, er fjernere enn noen gang, sjøl med Wagner-opprørerne satt på sidelinja.
Det blir ingen gjenerobring av Donbas og Krim uten at NATO velger å gå til storkrig. Dette veit både Stoltenberg, Biden og Zelenskij, som lar masseslakten gå sin gang mens sonderinger mellom USA og Russland pågår i kulissene for å finne en løsning der ingen av aktørene mister ansikt. Putin later til å ha gjenvunnet kontrollen etter Wagner-mytteriet i juni. Fra et militært synspunkt kan det snarere bety en styrking enn en svekkelse av de russiske styrkene når det ikke lenger er rivaliserende kommandostrukturer. For Russland er den framtidige rolla til leiehæren i land som Mali og Den sentralafrikanske republikken antakelig et større problem.
Tomme lagre påskudd for ulovlige våpen
I mellomtida forplikter Vesten seg til å pøse på med våpen og ammunisjon fra stadig tommere lagre. Og når lagrene av konvensjonelle våpen tømmes, er det et argument for å «kompensere» med urangranater, klaseammunisjon, fosforbomber og andre våpen som bryter krigens folkerett. Bidens begrunnelse for «midlertidig» å sende klaseammunisjon er nettopp mangelen på konvensjonelle granater. Samme begrunnelse kan i neste omgang brukes for hele spekteret av bestialske våpentyper.
Den oppreklamerte ukrainske motoffensiven beveger seg med museskritt, og bærer preg av militær galskap. Russerne har bygd omfattende forsvarsverker, og de ukrainske tapstallene er enorme. Tusener av ukrainere, mange av dem tvangsrekrutterte, er rein kanonføde når de skal forsøke å bryte gjennom forsvarslinjene. Offensiven fortsetter utelukkende fordi regimet i Kiev er nødt til å vise seg «verdige» støtten fra USA og NATO. De vestlige imperialistmaktene forlanger at masseslakten fortsetter hvis Ukraina skal få alt de peker på av krigsmateriell.
Pruting om Sverige på tyrkisk basar
Den bejubla byttehandelen på den tyrkiske basaren til president Recip Tayyip Erdoğan, som får F-16 fra USA hvis han slipper Sverige inn i krigsalliansen, viste at Erdoğan er en dyktigere kremmer enn Stoltenberg. Prutinga på basaren er ikke over før den er over. Nå sier den tyrkiske presidenten at parlamentet i Ankara tidligst vil gi grønt lys for Sverige i oktober. Og da må svenskene i mellomtida sørge for enda mer sensur og drakoniske lover retta mot kurderne, og dessuten hjelpe Tyrkia til EU-medlemskap!
SV og Rødt har fått sin «nordiske forsvarsallianse» under NATO-paraplyen
Mye kan skje i Ukraina og i Sverige fram mot oktober. Ikke desto mindre hylles «et samla Norden i NATO». Det ble kraftig understreka av Joe Bidens besøk til Helsinki med alle de nordiske statslederne til stede. Jonas Gahr Støre solte seg i glansen fra Biden og kunngjorde at Norden aldri hadde vært mer forent siden Kalmarunionen. Biden fulgte sjølsagt opp med at Norden nå utgjorde et tyngdepunkt i militæralliansen.
Det gjenstår bare at SV og Rødt heiser seiersflagget: Nå har de fått sin «nordiske forsvarsallianse» under NATO-paraplyen.
Norske bidrag til krigsforbrytelser
Norge forlenger nok en gang tjenestetida for stridsvognbataljonen i Litauen. Regjeringa lover nye donasjoner av materiell til Ukraina og framskynder en ekstra krigsbevilgning på to og en halv milliarder kroner. I tillegg kunne forsvarsminister Bjørn Arild Gram kunngjøre at Norge skal trene ukrainske piloter. Deretter kan vi forvente den offisielle overrekkelsen av norske F 16-jagere som er faset ut til fordel for F 35.
Regjeringa nekter å fordømme bruk av klasevåpen
Den norske regjeringa fortsetter og intensiverer dermed den forbryterske krigspolitikken sin, der tidligere moralske og etiske forbehold hives over bord. Regjeringa nekter å fordømme bruk av klasevåpen, sjøl om Norge var pådriver for konvensjonen mot klasevåpen i 2008. Konvensjonen forbyr signaturstatene å bruke eller lagre klasevåpen. I tillegg forbyr den å bistå eller oppmuntre andre til å benytte slike våpen.
Hykleriet skyldes at Norge har donert artillerisystemer i flere runder, både M109 og M270 MLRS. Begge systemer kan bruke klaseammunisjon, den sistnevnte er spesialkonstruert for det. Klasebomber og antipersonellminer inneholder hundrevis av mindre sprengladninger, hvorav mange blir liggende udetonerte på bakken. Det er nesten bare sivile som rammes av disse våpna, hele 97 prosent av skadene blir påført sivile ifølge Cluster Munition Monitor 2022.
Norges Røde Kors er blant dem som roper varsku. «Norge har et ekstra ansvar siden vi har gitt Ukraina MLRS (Multi Launch Rocket System) som kan brukes til både konvensjonell og klaseammunisjon. Dette var våpenplattformen Norge hadde for å bruke egen klaseammunisjon, før forbudet, sier generalsekretær Anne Bergh.
Stopp NATO har tidligere påvist at Norge har sendt utskytningsenheter konstruert for klasevåpen. Donerte vogner med mobilt rakettartilleri av typen M270 MLRS har stått på lager i Troms siden Norge kvitta seg med egne beholdninger av denne ammunisjonen.