20 mai 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Nåværende utenriksminister Antony Blinken på konferanse hos Rand Corporation i 2016. Foto: U.S. Department of State, Public Domain via Wikipedia.Utenriksminister Antony Blinken på konferanse hos Rand Corporation i 2016. Foto: U.S. Department of State, Public Domain via Wikipedia.

En langvarig krig tjener ikke USAs interesser, mener den amerikanske tankesmia RAND. En fredsløsning forutsetter at Russland får ei gulrot og at Ukraina får signal om at støtten fra Vesten ikke er uendelig, ifølge RAND-strategene.

Tankesmia RAND Corporation har siden den kalde krigen lagt føringer for USAs militærdoktrine og strategi. I en ny rapport advarer tankesmia om at en langvarig krig i Ukraina truer amerikanske interesser og kan føre til atomkrig.

Budskapet ligger allerede i rapportens overskrift: «Avoiding a Long War. U.S. Policy and the Trajectory of the Russia-Ukraine Conflict». Skal en langvarig krig unngås må Ukraina tøyles i sine ambisjoner om å vinne en fullstendig seier. RAND advarer mot å undervurdere faren for at Russland kan ty til bruk av taktiske atomvåpen, sjøl om det neppe er sannsynlig at det skjer. Dette fordi Ukraina står i en særstilling i russiske utenrikspolitiske prioriteringer og er et «eksistensielt spørsmål» for Russland. Terskelen er allerede senket, ettersom de konvensjonelle russiske våpenbeholdningene er kraftig desimert i løpet av krigens første år.

Avverge atomkrig

For Biden-administrasjonen bør det være en amerikansk hovedprioritet å forhindre at Russland tar atomvåpen i bruk, skriver rapportforfatterne. En annen hovedprioritet må være at USA og NATO unngår en direkte militær konflikt med Russland og at krigen begrenses til ukrainsk territorium. Det siste i tråd med lista til stabssjef Mark Milley over USAs strategiske intereser og mål.

USA har ikke interesse av at krigen spinner ut av kontroll

USA ville straks bli involvert i en varm krig med et land som innehar verdens største atomvåpenarsenal. Det ville bli særdeles vanskelig å hindre at krigen ikke sprenger atomterskelen, argumenterte Miley.

«Sjøl om en russisk beslutning om å angripe en NATO-stat slett ikke er uavvendelig, så øker denne risikoen så lenge krigen i Ukraina vedvarer», heter det videre.

Rapporten analyserer konsekvenser av mantraet om at Russland skal drives «helt ut av Ukraina». Det er ikke gitt at en utvikling der frontlinjene er som i desember 2022 ville gjøre mer skade på den internasjonale rettsorden enn om russiske styrker blir presset tilbake til grensene ved krigens utbrudd 24. februar 2022, heter det. At Ukraina skal vinne krigen og gjenerobre Krim, vurderes som høyst usannsynlig. Frontlinjene slik de var i desember 2022 fratar heller ikke Kyiv/Kiev områder av vital økonomisk betydning for landet, argumenterer rapporten.

Ukraina må tøyles

På og mellom linjene sier rapporten at Ukraina må tøyles i sine ambisjoner om å vinne krigen fullt ut, ettersom en slik seier er utenfor rekkevidde. Men framfor alt ville en langtrukken krig innebære voldsomme kostnader for USA. Og skulle Ukraina mot formodning klare å gjenerobre Krim, vil faren for eskalering – enten gjennom bruk av atomvåpen eller angrep på NATO – være særs høy.

Status blir oppsummert som følger: Russland er allerede kraftig svekka: militært, diplomatisk og økonomisk som følge av sanksjonene. Det vil ta år og kanskje tiår før Russland har kompensert for tapene. Målet om å gjøre Europa uavhengig av russisk energi er i stor grad allerede oppnådd. De økonomiske kostnadene for USA og EU av å holde den ukrainske økonomien gående, vil øke ytterligere over tid. En langvarig konflikt øker også sjansene for at Russland reverserer de ukrainske erobringene på slagmarka. Vedvarende krig vil dessuten begrense USAs øvrige utenrikspolitiske og militære prioriteringer, særlig overfor Kina, så lenge beslutningstakerne i Washington fokuserer på Ukraina. Nedskytinga av påståtte kinesiske spionballoinger over USA og Canada i disse dager aktualiserer det siste poenget ytterligere.

Kort sagt, heter det i rapporten, den overordna amerikanske interessen av å unngå eskalering styrker USAs interesse av å avverge at krigen trekker i langdrag. «Konsekvensene av en langvarig krig – som spenner fra faren for eskalering til økonomiske skadevirkninger – veier langt tyngre enn mulige fordeler» for USA. USA bør derfor ta skritt som øker sannsynligheten for en løsning på mellomlang sikt.

Forhandlinger må friste

Sett fra USA mener RAND at en politisk løsning ville være den ideelle og mer stabil enn våpenhvile og våpenstillstandsavtaler. For å få til det må begge parter ha en viss sikkerhet for at motparten ikke bryter avtalen. Løfter til Russland om å lette på sanksjonene bør kombineres med former for amerikanske sikkerhetsgarantier for Ukraina. Samtidig medgis at det å «trygge» Ukraina uten å underminere landets nøytralitet vil være en krevende balansegang.

RAND minner om at NATO-paktens artikkel 5 – i motsetning til hva mange tror – ikke forplikter en medlemsstat til å forsvare en annen militært, men bare til «straks å ta slike skritt som den anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt». Underforstått gir et eventuelt NATO-medlemskap Ukraina ingen absolutt militær garanti, og et russisk angrep på ett NATO-land kan føre til smuldrende militær solidaritet innad i alliansen.

For at det i det hele tatt skal bli forhandlinger, må optimismen hos de krigførende om utsikter til nye framganger på bakken, stagges. RAND mener det kan skje gjennom «transparente» langsiktige planer for våpenstøtte til Ukraina, til forskjell fra den uforutsigbare og stykkevise opptrappinga som nå foregår. Det ville gi Russland signal om at nye militære framganger vil koste landet dyrt på alle vis. Samtidig ville det gi Ukraina signal om at assistansen fra USA og NATO ikke er endeløs. USA kunne sette ukrainsk forhandlingsvilje som vilkår for fortsatt våpenstøtte, skriver RAND.

Det siste er kontroversielt, noe rapporten pliktskyldig erkjenner. Mantraet fra Jens Stoltenberg og vestlige statsledere har til nå har vært full og massiv støtte «så lenge det er nødvendig» for å påføre Russland nederlag.

På randen av verdenskrig

Budskapet i rapporten er tidvis varsomt formulert, men likevel klart nok: USA har ikke interesse av at krigen spinner helt ut av kontroll. Det innebærer at Russland må tilbys et forhandlingsagn, og det innebærer at krigsforventningene til Ukraina og Zelenskij må jekkes kraftig ned.

Spørsmålet er om advarslene kommer for seint. Om Washington tar anbefalingene til følge, så vil USA og Jens Stoltenberg få problemer med å justere sin aggressive krigspropaganda. Krigsgale politikere i USA og Europa har til overmål fulgt NATO-manuset og roper på full krig til den bitre slutt.

Våren 2023 vil antakelig vise om sjefredaktøren i den statlige russiske mediekanalen RT, Margarita Simonijan, har rett. I et intervju nylig sa hun Vestens enorme våpentilførsler viser at tredje verdenskrig allerede er i gang.

Norske politikere tar verken russiske eller amerikanske advarsler så nøye. De styrer oss rett mot storkrig. Regjeringa får støtte fra alle partier, fra Frp til Rødt, for forslaget om å pøse 75 milliarder kroner inn i et korrupt og krigførende Ukraina de neste fem åra. Halvparten av beløpet skal gå til til våpen. Blodtørstige Venstre vil som vanlig bevilge enda mer til våpen. Rødt, som ifølge partiprogrammet er mot våpenstøtte, stiller seg bak det svimlende pengebeløpet. Imidlertid vil Rødt at Ukraina skal få bruke pengene som de vil, også til våpen.

Les mer:

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre