28 mai 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Etter terrorangrepet som drepte 32 venstreorienterte ungdommer i byen Suruc, har Tyrkia tilsynelatende gjort helomvending. Landet har til nå ikke deltatt i den USA-leda «koalisjonen», men har nå gitt grønt lys for at Inçirlik-basen kan brukes til amerikanske flyangrep mot nabolanda. Ankara har sendt flere F-16 skvadroner inn over mål i Syria og Irak. Bombetoktene har dels vært retta mot IS-kontrollerte områder, men i minst like stor grad mot soner kontrollert av de syrisk-kurdiske sjølforsvarsavdelingene til YDG i Rojava og mot basene til den væpna greinen til det kurdiske arbeiderpartiet PKK i Tyrkia og Irak.

Påskudd for å knekke kurderne

Tyrkias påståtte helomvending i kampen mot IS-terroristene blir brukt til å knuse de mest effektive stridsavdelingene i kampen mot IS, nemlig de ulike kurdiske peshmerga-styrkene. Den snart tre år lange våpenhvilen med PKK er brutt.

Tyrkia har fram til nå vært en uoffisiell, men avgjørende støttespiller for islamofascistene i Islamsk Stat (IS) og Nusrafronten. President Erdogan og de tyrkiske militære ser på IS som et nyttig redskap fordi IS både kjemper mot den syriske regjeringshæren og mot kurderne i det nordøstlige Syria og i Nord-Irak.

Det har vært en stilltiende avtale at IS skal holde seg unna tyrkisk territorium til gjengjeld for tyrkisk materiell, logistikkstøtte og slusing av nye fremmedkrigere inn i Syria. Etterhvert har Tyrkia blitt presset innenriks- og utenrikspolitisk til å returnere nye IS-rekrutter som ankommer Tyrkia. Dette kan være en blant flere grunner til at IS iverksatte terroraksjonen i Suruc og dermed framprovoserte en tyrkiske motreaksjon.

En kabal som neppe går opp

Tyrkias mottiltak så langt bidrar saktens til å gi IS en advarsel, men viktigere for regimet til Recep Erdogan er å utnytte situasjonen til å rette nye slag mot den kurdiske bevegelsen i og utenfor Tyrkia. Det vitner da også de siste dagenes bombeangrep om.

Regimets stormaktsambisjoner i regionen omfatter velting av regimet til president Bashar al-Assad i Damaskus. Men da vil Tyrkia sikre seg mot at kurderne får noen plass i et «frigjort» Syria, og Ankara vil dessuten hindre at rivaler i regionen, som Saudi-Arabia, får for sterk innflytelse. Dét blir ingen enkel oppgave, ettersom de jihadistiske terrororganisasjonene IS, Nusrafronten og lignende syriske «opposisjonelle» utgjør både spydspissen og ryggraden i kampen mot Assad. De har alle sine respektive reaksjonære sponsorer som Saudi-Arabia, Qatar, Emiratene – og Tyrkia.

Konfliktfylte interesser

NATO-møtet vil forsøke å legge en kabal som ennå mangler noen tyrkiske kort for å gå opp. Erdogan gikk på en kraftig smell ved valget i juni, der det kurdisk-dominerte HDP fikk stor framgang. Erdogan driver et aktivt spill både utenriks og på hjemmebane for å underminere og kriminalisere den kurdiske nasjonale bevegelsen og venstreopposisjonen i landet. Han planlegger trolig et nyvalg for å styrke regjeringsmakta til AKP som nå fungerer som et forretningsministerium.

Spørsmålet er om USA og NATOs geostrategiske interesser, som blant annet innebærer en allianse med kurderne i Nord-Irak, lar seg kombinere med Erdogans ambisjoner om å gå til direkte militær aksjon for i første omgang å erobre en buffersone i det nordlige Syria. Ved å sanksjonere en ny «humanitær» angrepskrig, risikerer NATO å sette fyr på egen bak. Tyrkia er politisk eksplosivt, og det finnes en sterk antikrigsbevegelse som avviser krigshandlinger mot Syria.

Se også: Tyrkiet afblæser våbenhvile med PKK:
Erdogan erklærer ’krig’ mod IS – men angriber kurdere og venstreorienterede (KP Netavisen – dansk)

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre