Det okkupantregisserte valget i Afghanistan blir forskriftsmessig utropt som en suksess av imperialistene, som skal «lære afghanerne demokrati».
I virkeligheten tyder alt på at valgresultatet er en katastrofe sett med okkupantenes øyne, som minst av alt vil gi den forhåndsutpekte vinneren Karzai noen legitimitet. I noen av provinsene anslås deltakelsen til ti – 10 – prosent. General Petraeus, sjefen for de amerikanske styrkene med forhistorie fra Irak, slår ikke desto mindre fast at valget gikk «etter forholdene bra».
Tre danske okkupantsoldater ble i går drept i Afghanistan. Krigsherren Lars Løkke Rasmussen var ute med de store ord og sa at de døde for «fred, frihet, demokrati og dansk sikkerhet».
Den 24. mars 1999 avslørte NATO seg i full skala som en aggressiv allianse. Bomberegnet over Jugoslavia var første utprøving av NATOs nye aggresjonskonsept.
[Artikkelen er fra 2009] Tiårsdagen blir markert i Beograd, bare ei uke før NATO-høvdingene skal feire sitt 60-årsjubileum i Strasbourg. I Strasbourg blir det mobilisert til storinnrykk av motdemonstranter fra hele Europa. I et opprop undertegnet av blant andre tidligere amerikansk justisminister Ramsey Clark, blir det minnet om at mer enn 80 prosent av NATOs bombetokter var retta mot sivile mål, boligkvarterer, arbeidsplasser, helseinstitusjoner og skoler.
50 000 ammunisjonsrunder med utarmet uran har, i tillegg til bombardement mot kjemiske fabrikker, forårsaket forgiftning av mennesker og miljø for lang tid framover. Den dag i dag blir folk drept av klasebomber og miner.
Svært mye tyder på at Anders Fogh Rasmussen både er kandidat og seriøs søker til posten som generalsekretær for NATO. Hvor mye dansker flest enn ville gi for å se Anders Fogh forsvinne langt, langt vekk, bør verden informeres om hva det er for slags mann man vil stille i spissen for klodens sterkeste og best væpnede krigsallianse.
I den vestlige verden er det ikke mange som kjenner Anders Fogh. Internasjonale medier har vist ham med rød maling, da han sendte Danmark i krig mot Irak, og når hans portrett ble brent sammen med det danske flagget av sinte muslimske masser i protest mot Muhammed-karikaturene.
Verdensopinionen bør derfor få kjennskap til visse grunnleggende kjensgjerninger om mannen. Det kunne være følgende:
Anders Fogh Rasmussen (f. 1953) er en dansk politisk kameleon, leder av partiet Venstre, landets største høyreparti. Han er statsminister i en høyre-høyre-høyreregjering, som undertiden later som om den er nesten sosialdemokratisk, men støtter seg på et av de mest framgangsrike fremmedfiendtlige, islamofobiske og krigslystne partier i Europa. [Dansk Folkeparti – o.a.]
Han er gift med fru Anne-Mette, som gikk fra en stilling som uorganisert barnehagepedagog via TV-konkurransen ’Dansefeber’ til en midlertidig stilling som brevkasseredaktør i påvente av nye utenlandstilbud. Politisk har fruen gjort seg bemerket med en enkelt uttalelse: «Jeg orker bare ikke høre om denne finanskrisen. Hvor er den?»
Anders Foghs tidlige politiske karriere omfattet posten som skatte- og økonomiminister (1987-92) i den borgerlige regjering Schlüter. Han ble tvunget til å gå av etter en sak om «kreativ bokføring» i skattedepartementet og for å ha ført Folketinget bak lyset. På denne ministerposten ble han avløst av partifellen Peter Brixtofte, som i 2008 av den danske høyesterett fikk stadfestet en dom på to års fengsel for embetsforsømmelse i forbindelse med hans neste jobb som ordfører i Farum kommune.
Komiteen for et fritt Irak har laget denne plakaten i anledning 6-årsdagen for den kriminelle okkupasjonen av Irak. Illustrasjon ved Carlos Latuff.
Plakaten kan lastes ned fra www.frittirak.no
Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0
For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no