Arbeiderkvinnenes internasjonale kampdag er minst like aktuell som før.
Kamp mot krigen vil prege 8. mars i mange land. I en av krigens store sponsorstater – NATO-Norge – blir dessverre parolene mot krigsbevilgninger og for våpenhvile i Ukraina få og spredte. Slutt opp bak dem der de finnes!
I 2022 ser vi klarere enn noensinne hvor nødvendig kvinnekamp er. Massekulturen er gjennomsyret av kvinneforakt – og det påvirker selvsagt folks holdninger. Ett eksempel er forslagene om å fjerne sexkjøpsloven. Et annet er det enorme omfanget av voldtekter og seksuell trakassering i det «likestilte» Forsvaret og hvordan varslerne blir ydmyket.
Det er tydelig at mange ikke ser sammenhengen mellom overgrep og det kulturelle og moralske forfallet i et fremmedgjort samfunn der kropp og sex er gjort til forbruksvare.
Kvinnene har tradisjonelt stått i spissen i kampen for fred. 8. mars burde vært prega av paroler mot krig og krigsbevilgninger og for øyeblikkelig våpenhvile i Ukraina. Her til lands vil det dessverre bare være noen få steder at sånne paroler setter sitt preg på markeringene. Vi oppfordrer til å slutte opp bak antikrigsparoler der de er å finne!
Det ville være i Clara Zetkins ånd, «grunnleggeren» av 8. mars som arbeiderkvinnenes internasjonale kampdag. Ved utbruddet av første verdenskrig skrev hun følgende i Gleicheit (Likestilling):
«Vi står ansikt til ansikt med det faktum at kapitalismens drivkrefter har sprengt grensene for fredelig utvikling. Konsekvensene er uoverskuelige, for uansett hvilke endringer krigen måtte påføre Europakartet, er det sikkert at den ikke vil bli utkjempet til siste slutt uten å ha den mest voldsomme effekten på nasjonenes økonomi og på verdensmarkedet. Det er nettopp dette hensynet som krever at arbeiderklassen i økende grad må bli bevisste bærere av den historiske utviklingsprosessen mot sosialismens høyere sosiale orden.
Det ville være uverdig for sosialistiske kvinner å se på disse historiske hendelsene med foldede hender. Tidene kaller dem til store oppgaver, hvis oppfyllelse krever all hengivenhet, entusiasme og selvoppofrelse som strømmer fra det 'evige feminine' i deres natur og deres overbevisning.»
Det er alltid arbeiderklassens kvinner som blir hardest rammet av krig og kapitalistisk undertrykking i alminnelighet. Midlertidige stillinger, stadig dårligere pensjonsordninger og militarisering av kvinnene for å sende dem ut i krigsoppdrag for NATO, er bare noen eksempler. Vi godtar ikke kutt i velferden for å finansiere våpen og imperialistisk krig!
Kvinnekamp er også klassekamp!