søndag, 21 04 2019

{pullquote}– Målet er ikke sivilbefolkningens sikkerhet, men olja og den strategiske beliggenheten til Libya og å true de arabiske folkenes opprør og revolusjonære kamper.{/pullquote}Den reaksjonære koalisjonen av imperialistmakter som angriper Libya militært under påskudd av å forsvare sivilbefolkningen og ved å gjemme seg bak en resolusjon i FNs sikkerhetsråd, gjennomfører enda en aggresjon mot folkene, denne gang mot folket i Libya. I går var det Balkan, Irak og Afghanistan som ble brutalt angrepet under samme slags falske påskudd.

Koalisjonen av Frankrike, Storbritannia og USA – med aktiv medvirkning fra de reaksjonære regjeringene i Italia, Spania, Danmark [nå også Norge – overs.anm.] ... og den passive medvirkning fra Russland og Kina, siden begge land ved IKKE å utøve sin rett til å nedlegge veto, hyklersk ga sin godkjenning til aggresjonen – denne reaksjonære koalisjonen har ved sine handlinger vist sin sanne natur. Målet er ikke sivilbefolkningens sikkerhet, men olja og den strategiske beliggenheten til Libya og å true de arabiske folkenes opprør og revolusjonære kamper.

ikmlpo_ny2Når aggresjon mot Libya får grønt lys ved å vise til en FN-resolusjon, gjør imperialismen atter en gang det klart at det ikke spiller noen rolle om FN-resolusjoner er rettferdige eller ikke. Det som betyr noe er imperialistenes interesser, som det viser seg i det faktum at de alltid har lagt ned veto mot de mange resolusjonsforslagene i favør av folkene i Palestina og Sahara.

Opprørerne som slåss mot den reaksjonære regjeringa til Muamar Gaddafi vil snart oppdage at dette er ikke deres «beskyttere», men at de er hensynsløse plyndrere og utbyttere som vil erstatte Gaddafi, hvis de klarer å velte ham, med en annen brikke i imperialismens tjeneste. Man må huske på at medlemmene av koalisjonen og andre imperialistiske og kapitalistiske land tidligere gjorde kur til Gaddafi, slik de også gjorde overfor stattholder Ben Ali i Tunisia og den ikke mindre reaksjonære Hosni Mubarak (medlem av Sosialistinternasjonalen!) i Egypt, som begge ble veltet av folkeopprør.

Opprørene som ryster Maghreb og Det nære Østen (Marokko, Jemen, Bahrain, Syria, muligens Algerie) ... utgjør en fare for de strategiske interessene til de imperialistiske maktene. Dette fører til skjerping av motsetningene dem imellom: i forhold til aggresjonen mot Libya mellom fransk imperialisme, ledet av den erke-reaksjonære Sarkozy, og den tyske imperialismen med den reaksjonære Merkel. De kraftige sjokkene i denne delen av verden, utført av folkene mot autoritære eller diktatoriske regimer og mot den grove sosiale urettferdigheten, får posisjonene til imperialistmaktene og deres allierte til å skjelve.

Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO) fordømmer på det kraftigste den brutale aggresjonen mot Libya. Vi støtter den rettmessige kampen til Libyas folk mot den reaksjonære regjeringa til Gaddafi for å oppnå demokrati, frihet og egen verdighet. Vi fordømmer også FNs doble standarder samt bedraget og hykleriet til alle land med angivelig demokratiske regjeringer – når de i noen tilfeller støtter aggresjon, og i andre tilfeller holder tyst. Vi oppfordrer til å vise solidaritet med det libyske folk og andre kjempende folk med alle midler som står til rådighet.

IKMLPO, Samordningskomitéen mars 2011.