mandag, 17 06 2019

ERKLÆRING

Jordskjelvet og flodbølgen som rammet Japan den 11. mars førte til en katastrofe hvis omfang fortsatt ikke kjent, ettersom myndighetene i landet lyver og dekker over avslørende data. Dette aktualiserer enda kraftigere enn før problemet med kjernekraft. Slike kraftverk blir bygd i mange land i verden. En måned etter at katastrofen inntraff er reaktorene fortsatt ikke under kontroll. Det dumpes fortsatt enorme mengder radioaktive partikler i havet, noe som har ødelagt livet til hundretusener av mennesker og fiskeriene langs disse kystene. Det er fortsatt ukjent hvor langt forurensningen at havvannet strekker seg.

Den japanske katastrofen. Ill.: Carlos Latuff (CC)I april var det 25 år siden Tsjernobyl-ulykka. En internasjonal konferanse om dette blei avholdt i Kiev, der regjeringen i Ukraina sendte ut et dokument med data som ikke trenger kommentar. Ifølge dokumentet er bakken rundt Tsjernobyl forurenset med cesium 137, strontium 90 og plutonium 238, 239 og 240. Det blir advart om forurensning fra americium 241 fram til år 2056, fordi «mellom 1500 og 2000 kvadratkilometer aldri vil være beboelige [...] fordi det fins radioaktive isotoper med en nedbrytingstid på 24.000 år ... ».

Sett i lys av at den radioaktive lekkasjen i Japan er eller kan være mye større enn Tsjernobyl, vil konsekvensene også være mye større. Alt dette viser at på tross av hva vi jevnlig blir fortalt, kan man på det nåværende tidspunkt ikke hevde at atomenergi er helt kontrollerbar og totalt sikker. Dette fordi driften av kjernekraftverk, finansiert av stater gjennom offentlige midler, er i hendene på finansgrupper som har som hovedmålsetting å øke sin profitt stadig mer, mens sikkerheten kommer i annen rekke. Det vil si at kostnadene går til folket, overskuddet til kapitalistene og de imperialistiske haiene.

Vi krever nok en gang at regjeringene må strebe etter å utvikle «rein» energi som for eksempel vannkraft, solenergi eller vindkraft, og prioritere dette framfor kjernefysisk energi. Dette er et spørsmål som går utover økologiske krav, ettersom det har et politisk grunnlag av vital betydning for folk.

Arbeiderne, ungdommen og verdens folk må gjøre forsvaret og bevaring av planeten til en integrert del av kampen for demokrati, framgang og frihet.

April 2011
Samordningskomiteen, IKMLPO