onsdag, 16 01 2019

Det er nødvendig å forene arbeiderne omkring sine klasseinteresser, slik at arbeiderklassen kan gå i spissen for folkets breie lag, sier koordinasjonskomiteen i den internasjonale konferansen av ML-partier og organisasjoner i denne uttalelsen om bevegelsen De gule vestene i Frankrike.

Fagbevegelsen CGT organiserer stadig demonstrasjoner mot kuttpolitikken.

Siden 17. november har De gule vestene mobilisert titusenvis av mennesker som i gule refleksvester stiller seg opp i gatekryss, blokkerer motorveier og demonstrerer hver lørdag i Paris og andre byer. Denne bevegelsen har også utviklet seg på øya Reunion, en av den franske imperialismens kolonier.

Protesten mot økning av de statlige drivstoffavgiftene utvikla og spredte seg raskt gjennom sosiale nettverk og fikk stor mediedekning.

Bildene av voldelige sammenstøt der hundrevis av «gule vester» uten parti- eller organisasjonsflagg (bortsett fra Trikoloren) angriper butikker i rikmannskvarterene i Paris og roper «Macron må gå», har gått verden rundt.

«De gule vestene har ført nye befolkningslag inn den sosiale kampen.»

Mange mennesker, spesielt i Europa, kjenner seg igjen i demonstrantenes raseri, deres radikale tale og handlinger, samt i deres fordømmelse av folkeforakten som de øverste lederne, eliten, oppviser. De gule vestene har høstet sympati, i Frankrike som i andre europeiske land, men det har også blitt reist spørsmål ved bevegelsens natur, dens mål og dens videre utsikter.

De gule vestene har ført nye befolkningslag inn den sosiale kampen: Folk fra landsbygda og fra forstedene, deler av småborgerskapet, uorganiserte arbeidere fra småbedrifter, fattige arbeidsfolk, håndverkere, små næringsdrivende osv.

Alle er de ofre for følgene av den nyliberale politikken som i årevis er blitt ført av regjeringer fra såvel høyresida som fra sosialdemokratiet. En politikk som Macron har videreført og skjerpet enda mer. De demonstrerer mot nedbygging av lokale offentlige tjenester, særlig den offentlige transport, avvikling av velferdsordninger og imot de stadige skatteøkningne, mot prisøkninger på livsnødvendigheter som strøm, gass osv. Dessuten har Macron og hans regjering overført milliarder til de rike og til storselskapene i form av offentlig støtte og gjennom nedsatt bedriftsbeskatning.

«Breie lag av folket ser på Macron som en president for arbeidskjøperne og de rike.»

Dette er grunnen til at breie lag ser på Macron som en president for arbeidskjøperne og de rike.

Da bevegelsen forsøkte å demonstrere i de velstående kvartalene i Paris svarte Macron og hans regjering igjen med represalier. Hver eneste lørdag har tusenvis av politifolk og gendarmer arrestert hundrevis av demonstranter. Dette har radikalisert de mest konsekvente delene blant De gule vestene.

Til nå har De gule vestene stått på sida av den organiserte arbeiderbevegelsen og massebevegelsen som i årevis har kjempet imot de sittende regjeringers nyliberale politikk.

Dette skyldes særlig bevegelsens brokete sosiale sammensetning, noe som ytrer seg i dens ‘apolitiskhet’ og motvilje mot faglig organisering. Dette standpunktet er også blitt fremmet av reaksjonære krefter innenfor bevegelsen. Men i rekkene til De gule vestene, iallfall blant arbeiderne og arbeidsfolk, er det mange som er åpne for krava fra arbeiderklassen og folkelige bevegelser.

Dette er grunnen til at kravene fra De gule vestenes blokader ligger tett opptil kravene fra fagbevegelsen og andre bevegelser. Krav som økt minstelønn (SMIC), høyere pensjoner og sosiale ytelser og hardere skattlegging av storselskapene – for sosial rettferdighet. Selvfølgelig finnes det andre krav som gjenspeiler de små arbeidsgivernes interesser, og noen er reaksjonære, spesielt i forhold til innvandrere og flyktninger.

– Høster sympati fordi de utfordrer oligarkiet

Bevegelsen blir møtt med sympati i Frankrike og internasjonalt fordi den har utfordret en av oligarkiets representanter, Macron, en arrogant president som opptrer belærende overfor en hel verden. Bevegelsen kommer  i kjølvannet av de omfattende demonstrasjonene og streikene som har funnet sted i Frankrike over mange år, som viser klassekampens vitalitet, militansen i arbeiderklassen og de arbeidende masser, de arbeidende kvinnene og den progressive ungdommen.

I tilknytning til denne bevegelsen har også elevene på videregående skoler mobilisert for egne krav, imot Macrons utdanningsreformer og til forsvar for offentlige utdanning. Regjeringa svarte med grov voldsbruk.

Macron ble tvunget til å trekke tilbake avgiftsforhøyelsen på drivstoff, den som satte fart i protestene. Men han har ikke reagert på de øvrige krava, spesielt ikke på en virkelig økning av minstelønna. Dette er grunnen til at bevegelsen fortsetter.

«Skaper frykt hos borgerskapet.»

De gule vestenes bevegelse skaper frykt hos borgerskapet på grunn av det økonomiske og sosiale kaos som følger med krisa og Macrons stigende upopularitet. Dette vil tvinge regjeringa til visse innrømmelser for å ta lufta ut av bevegelsen. Men for øyeblikket står svaret fra Macron og hans ministre svært langt fra bevegelsens krav.

Arbeidernes mobilisering må styrkes, særlig på arbeidsplassene, gjennom streiker og demonstrasjoner for høyere lønn, pensjoner og sosiale ytelser.

Denne bevegelsen viser nødvendigheten av arbeidernes faglige og politiske organisering, behovet for organisasjoner som slåss mot nyliberalismen, for revolusjonære organisasjoner, for marxist-leninistiske partier og organisasjoner som kan reise kravene fra alle folkelige lag – ofrene for den nyliberale politikken – med det formål å fremme og lede kampen mot kapitalismen, for revolusjon og sosialisme.

«Arbeiderklassen må gå i spissen for folkets breie lag.»

Derfor er det nødvendig å fremme den politiske kampen for å forene arbeiderne omkring sine klasseinteresser, slik at arbeiderklassen kan gå i spissen for folkets breie lag.

Som vårt franske søsterparti PCOF (Frankrikes kommunistiske arbeiderparti) har fastslått, er det nødvendig å utvikle arbeidernes og den folkelige bevegelsens motstand imot politikken som tjener de rike, sjefene og våpenfabrikantene.

Koordinasjonskomiteen i Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner.