Sprekker muren rundt det islamske regimet?Sprekker i muren rundt det islamske regimet?

Revolusjonen er jordmor for ethvert gammelt samfunn som går svanger med et nytt. Grasrotbevegelsen i Iran som går inn i sin femte dag, er et uttrykk for avvisning av den kriminelle mafiaen som sitter ved makta; ei makt som ikke står ansvarlig overfor folket og som prøver å presse livet ut av de de fattige massene.

Dette er en bevegelse for kunnskap mot uvitenhet, det er en bevegelse som retter seg mot fattigdom, arbeidsløshet, korrupsjon, milliardsvindelen til offentlige tjenestemenn, plyndring av de beskjedne sparepengene til millioner av arbeidende mennesker og politisk undertrykkelse. Det er et rop av raseri fra millioner av mennesker som har ventet tålmodig i årevis og som nå utfordrer regjeringen i Den islamske republikk og ryster dens grunnvoller.

«Dette nyeste opprøret er uttrykk for massens akkumulerte sinne og misnøye over regimets nyliberale økonomiske politikk.»

Dette nyeste opprøret er uttrykk for massens akkumulerte sinne og misnøye over regimets nyliberale økonomiske politikk. Et sinne som har bygget seg opp i løpet av de siste tiårene.

Regjeringen i Den islamske republikken har intensivert gjennomføringen av diktatene fra Verdens handelsorganisasjon (WTO), Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Følgelig har den økonomiske situasjonen for massene blitt forverra, fattigdomsnivået har økt, inflasjonen har gått til himmels, levekostnadene har økt kraftig, kjøpekrafta til folk flest har falt mens prisen på vann, bensin, elektrisitet, og annet drivstoff har økt.

«Ingen av fraksjonene til det islamske regimet har vilje til å etterkomme disse rettferdige folkekravene.»

Gjennom de siste årene, spesielt i 2017, har det vært en rekke streiker, demonstrasjoner og protester fra forskjellige samfunnslag; arbeidere, lærere, pensjonister, arbeidsledige, sykepleiere, tusener som har blitt frarøvet sparepengene sine, osv. Det var å vente at en allmenn protest ville utvikle seg som svar på tilstandene folk lever under.

Til dette kommer den intensiverte interne maktkampen mellom fraksjonene i Den islamske republikkens regime. Demonstrantene utnyttet denne striden til egen fordel og rettet protestene mot alle fraksjoner av regimet.

Alle sosiale og politiske sektorer i samfunnet deltar i disse protestene – kommunister og revolusjonære; vanlige folk og mer organiserte krefter; monarkister og det reaksjonære pro-imperialistiske Mojahedeen, samt agenter for sionister og imperialister. Opprøret er spontant, det består hovedsakelig av ungdom, det har ikke noe organisert lederskap for øyeblikket. Til tross for alle sine mangler er dette opprøret et ekte uttrykk for folkets misnøye etter fire årtier med Den islamske republikkens kriminelle styre.

«Til tross for alle sine mangler er dette opprøret et ekte uttrykk for folkets misnøye.»

Protestbevegelsen startet med økonomiske krav og går videre med å reise politiske krav.

Arbeidets parti i Iran (Toufan) hyller det iranske folkets rettferdige og modige bevegelse mot Den islamske republikken som har styrt i nesten førti år ved hjelp av undertrykkelse og ekstrem voldsbruk. Vi insisterer på at massene må stå samlet og tar klar og skarp avstand fra aggressive imperialistiske krefter og deres agenter som forsøker å avspore bevegelsen.

Det er ennå ikke tegn på at flere arbeidere går ut i gatene. En generalstreik vil tvinge regimet til å gjøre retrett og vil gi mulighet for demonstrantene til å fortsette med protestene med reduserte menneskelige kostnader. Ubalansen mellom klassekreftene, mangelen på politisk organisasjon og ledelse og utmattelse av demonstrantene i gatene vil ikke skape en situasjon som er gunstig for bevegelsen.

«USA-imperialismen og sionismen prøver å infiltrere enhver bevegelse mot regimer som ikke bøyer seg for deres diktat.»

toufanI Midtøsten prøver amerikanske imperialister og israelske sionister å infiltrere enhver bevegelse mot regimer som ikke bøyer seg for deres diktat. Dette gjelder i særlig grad for Iran. Det at agenter og lakeier for de amerikanske imperialistene og israelske sionister er til stede i en bevegelse, er ikke nødvendigvis uttrykk for bevegelsens natur. I dagens oppstand i Iran er disse agentenes rolle ikke dominerende. Dette er en spontan bevegelse som kommer nedenfra og ikke ovenfra. Samtidig må kommunistene, venstresida og progressive krefter være svært årvåkne og analysere de feilaktige slagordene og parolene som uttrykkes i marsjer og avsløre deres sanne innhold overfor folkemassene.

Dersom kravene om «brød, jobb, bolig, frihet, sosial rettferdighet og republikk» kommer tydeligere til uttrykk, hvis slagordene til støtte for den omstyrta gamle ordenen – det arvelige monarkiet – og slagord som går ut på kompromiss med fraksjoner innen regimet, blir avvist av bevegelsens egne rekker, så kan man håpe, med oppsving for de revolusjonære kreftene, særlig marxist-leninistene som sanne representanter for de mest gjennomgripende sosiale krav og som sterkt motsetter seg imperialistisk innblanding, at bevegelsen vil oppnå sin mål.

«Arbeidets parti i Iran oppfordrer massene i gatene til årvåkenhet og til å unngå overilt voldsbruk.»

Arbeidets parti i Iran oppfordrer massene i gatene til årvåkenhet og til å unngå overilt voldsbruk. Agenter for imperialister og sionister og de som vil selge landet bryr seg ikke om menneskeliv. De er bare ute etter å sikre sine egne interesser. Ethvert opprop til massene bør undersøkes grundig for å finne ut hvem som står bak.

Rettighetene til å danne uavhengige foreninger, rett til arbeid og bolig, arbeidsløshetstrygd, foreningsfrihet og forsamlingsfrihet, adskillelse av religion fra staten og utdanningsinstitusjonene, avskaffelse av kjønnssegregasjon og obligatoriske slør og kleskode samt frihet for alle politiske fanger er blant demonstrantenes krav. Arbeidets parti i Iran gir sin helhjerta støtte til disse kravene og sier at ingen fraksjon av det islamske regimet har vilje til å oppfylle disse rettferdige folkekravene.

Arbeidets parti i Iran (Toufan) fordømmer på de sterkeste de brutale drapene på demonstrantene og oppfordrer broderpartier og organisasjoner i Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoners (IKMLPO) og alle revolusjonære og progressive krefter og enkeltpersoner til å fordømme regimet i Den islamske republikken for dets forbrytelser og å kreve umiddelbar og betingelelsesløs løslatelse av alle fanger.

Svaret for arbeidere og alle arbeidende mennesker er enhet og organisasjon!

Arbeidets parti i Iran, 1. januar 2018

Personvern