mandag, 16 12 2019

Vi befinner oss i et kappløp med tiden under vanskelige betingelser. Kampvilje, sterk organisering og klarhet rundt de politiske mål kan bety forskjellen mellom katastrofe og muligheten for seier, sier Venezuelas marxist-leninister.

Venezuelas folk gjør motstand og kjemper!Venezuelas folk gjør motstand og kjemper!

Det venezuelanske folket er utsatt for et angrep med sikte på å undergrave folkets kampevne, et angrep som gir seg forskjellige uttrykk og som følger forskjellige taktikker. De imperialistiske haukene vet at dette folket yter motstand og kjemper fra forskjellige politiske, organisatoriske og økonomiske utgangspunkter. Det har i stor grad identifisert sin hovedfiende, USA og EU, mot hvem det må rette sine viktigste slag og unngå de avledninger, som det vaklende småborgerskapet og deler av borgerskapet søker å påtvinge det. De sistnevnte prøver å rette hovedfokus mot andre spørsmål for å minske viljen til å føre den kampen som nå er nødvendig.

Konsekvensene av den imperialistiske aggresjonen som ledes av USA med støtte fra EU og fra noen lakeiregimer i Latin-Amerika, ikke minst Brasil og Colombia, er blitt stadig mer følbare. De viser seg i de vanskeligheter og lidelser som de utbytta og undertrykte daglig utsettes for. De er i fokus for angrepet fra spekulantene, for lakeiene for de mange paramilitære bandene som finansieres av høyrekreftene. Hertil kommer ineffektiviteten hos de regjeringsinstitusjonene som er ansvarlige for priskontroll og garantien for offentlige ytelser og matvareforsyningen som fortløpende er blitt forringet, til skade for en betydelig del av befolkningen.

Det er klart at den nåværende situasjon ikke kan bøtes på av opposisjonens proimperialistiske marionetter. Å overvinne den nåværende situasjon krever blant annet økt produksjon, noe som bare kan garanteres av produsentene, det vil si arbeiderne og bøndene. Det er også nødvendig å bekjempe tilfeller av korrupsjon i markedsførings-, distribusjons- og forbruksleddene.

Men det fordrer også organisatorisk styrking av den revolusjonære folkelige bevegelsen, som må fortsette med intenst å arbeide for å konsolidere alliansen mellom menn og kvinner som uttrykker sin faste vilje til hele veien å stå opp imot den imperialistiske aggresjonen. Utover dette trengs det at forumer for debatt, situasjonsanalyse og konkrete forslag fremkommer på koordinert vis, i en helhetlig sammenheng, så enheten kan forsterkes og utvides.

Fienden vil mangedoble sine framstøt gjennom psykologisk krigføring, sabotasje, ved å skjerpe den økonomiske blokaden og dens forsøk på å materialisere en militær intervensjon

Vi befinner oss i et kappløp med tiden under vanskelige betingelser. Dette krever til gjengjeld en militant disiplin som vi er bevisste om er et redskap for vår dugelighet som anti-imperialistiske og antifascistiske menn og kvinner. Fienden vil mangedoble sine framstøt gjennom psykologisk krigføring, sabotasje, ved å skjerpe den økonomiske blokaden og dens forsøk på å materialisere en militær intervensjon, støttet av regionens leiehærer.

Alt dette viser hykleriet hos de sektorer blant de nasjonale og internasjonale høyrekreftene som forsøker å utnytte de vanskelighetene som det venezuelanske folk gjennomlever til sin fordel, og som de selv i betydelig omfang har vært med til å skape.

Vi må ikke la oss forvirre av budskapene fra den imperialistiske propagandamaskinen som spres gjennom mediene. Løsninga på den nåværende situasjon ligger i at det utbytta og undertrykte flertallet tar utviklinga av en historisk oppgave i sine hender, herunder produksjonen, den anti-imperialistiske kampen – det vil si den økonomiske og politiske ledelse av landet. Historien viser at kampvilje, sterk organisering og klarhet rundt de politiske mål i utviklinga av klassekampen kan bety forskjellen mellom katastrofe og muligheten for seier i kampen mot den kapitalistiske elendigheten.

I tillegg til vår vilje til å slåss er det nødvendig å konsolidere internasjonal revolusjonær støtte som et uttrykk for proletarisk internasjonalisme. Verdens folk må mobiliseres, sånn at den imperialistiske fienden ikke får pusterom noe sted. Det må finnes vilje til å kjempe til siste, for seieren over de imperialistiske hærene er mulig med en korrekt revolusjonær ledelse.

PCMLV, 16. februar 2019