onsdag, 21 08 2019

Leiearbeiderens uutholdelige frihet

Skandalene rundt vikarbyråene og deres tyning av de ansatte vil ingen ende ta. Og virksomheten er slett ikke begrensa til privat eldreomsorg, den begynner å bli altomfattende.

Stadig flere offentlige virksomheter, kommuner og ikke minst skolene, baserer sin daglige drift på kjøp av tjenester fra såkalte bemanningsbyråer av Adecco-typen. Dels er dette ledd i det reaksjonære mantraet om New Public Management, dels skyldes det at offentlige virksomheter har så stramme budsjetter at de er redde for å ansette folk i faste stillinger med de arbeidsgiverforpliktelsene som automatisk følger med.

Ironisk nok bidrar også utdannings- og kompetansehysteriet som enkelte fagorganisasjoner har som sin overordna lønnsstrategi til å gi spillerom for vikarbyråene. Det siste gjelder ikke minst i skolen, der avtaleverk gjør det ulovlig å ansette lærere uten fullført fire- eller femårig utdanning. I stedet brukes vikarer i vidt omfang.

Nesten hver tredje yrkesaktive ungdom (31 prosent) hadde bare midlertidig stilling i tredje kvartal 2010. Mange av disse unge er bruk og kast- arbeidskraft for vikarbyråer som ikke betaler et rødt øre i lønn når de ikke finner passende oppdrag. Løsarbeiderne stilte seg opp i kø på brygga i gamle dager, nå ligger de unge på vent med mobilen under hodeputa i håp om at vikarbyrået finner at det brått er «behov» for dem.

I praksis går mange i ukevis uten oppdrag, og er i realiteten arbeidsløse. Men for ansatte i vikarbyrå eksisterer heller ingen automatisk rett til dagpenger. Eller som det tåkete heter i et rundskriv fra NAV: «Avtale om fast eller midlertidig ansettelse i vikarbyrå gir ikke nødvendigvis arbeid og inntekt. Dette er avhengig av arbeidsoppdragene. Til tross for ansettelsen, kan vedkommende likevel være reell arbeidssøker i forhold til retten til dagpenger.» (Vår uth.)

Kanskje har du rett til dagpenger, kanskje ikke. I praksis må vikarbyåret avgi en skriftlig erklæring om at arbeidsløsheten skyldes oppdragsmangel, og deretter foretar NAV en skjønnsmessig vurdering. Terskelen for at et vikarbyrå innrømmer at de ikke får inn oppdrag, og derved vedgår at de egentlig er overflødige, er sannsynligvis ganske høy.

For bare et drøyt tiår siden var det strenge restriksjoner på bruk av vikarer. De fleste midlertidige oppdraga gikk gjennom den daværende Arbeidsformidlinga (nå del av NAV). Sånn er det ikke lengre. 

Nå virker det som om det er fritt fram på dette snyltermarkedet, som ikke bare representerer sløsing med samfunnsskapte verdier og utbytting, framfor alt av ungdom. Det er vel så mye en direkte undergraving av faglig organisering og samhold på arbeidsplassene. Fagbevegelsen har lenge krevd innskrenking av vikarbruken og hevdet retten til fast stilling og heltid.

I fjor vår streiket Transportarbeiderne i tre uker for å få ryddet opp i vikarbruken ved landets godsterminaler. De vant – så det ut til. Resultatet ble så bra at NHO i ettertid nektet å undertegne de nye tariffavtalene for bransjen fordi de også regulerte lønnsnivået for innleide vikarer. Når dette skrives er NHO i ferd med å hevne seg på framtredende tillitsvalgte i denne kampen og har provosert hele fagbevegelsen ved å avskjedige klubbleder Monica Ockpe ved DHL.

Kapitalen og dens støttespillere har ikke tenkt å gi seg uten sverdslag. Høyre og FrP har gått til ny offensiv maskert som «de unges redningsmenn» ved å argumentere for enda mer liberale bestemmelser «slik at de unge lettere skal få innpass på arbeidsmarkedet».

Og i bakgrunnen spøker EUs vikarbyrådirektiv, som Ap ivrer etter å få innført, mens fagbevegelsen, SV og Sp mer eller mindre tydelig krever veto mot. NHO fryder seg og mener at direktivet vil framtvinge utvanning av Arbeidsmiljøloven.

I direktivets artikkel 4 heter det at «forbud mod og restriktioner i anvendelsen af vikararbejde kun kan begrundes i almene hensyn til især beskyttelse af vikaransatte og krav til sundhed og sikkerhed på arbejdspladsen eller i behovet for at sikre et velfungerende arbejdsmarked og forebygge misbrug».

Som om ikke framleie av andre menneskers arbeidskraft er misbruk i seg sjøl. Hoveriarbeidet har gjenoppstått i ny form.