Det er brudd i forhandlingene mellom LO og NHO i årets mellomoppgjør med varslet plassoppsigelse for 163 000 i privat sektor.

Men hva er det LO egentlig krever? Det får ikke de som det er varsla plassoppsigelse for vite, annet enn at oppgjøret skal «merkes på lommeboka».

Fortsatt tom lommebok?

– Etter flere år med svært lav reallønnsvekst har våre medlemmer hatt forventinger om et oppgjør som merkes på lommeboka. Spesielt viktig for oss har det vært å løfte de lavest lønte, som er blitt hengende etter over tid, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Dette er så ulne krav at det meste kan forhandles vekk. Verken krone- eller prosentkrav er kjent for LOs egne medlemmer.

LO har i praksis godtatt reallønnsnedgang for store grupper siden 2016. Svada om å «sikre kjøpekraftsutviklinga» betyr at kjøpekrafta vil fortsette å gå ned for mange.

LO har i praksis godtatt reallønnsnedgang for store grupper siden 2016

Ifølge konsumprisindeksen fra SSB økte prisene på bolig, lys og brensel med 5,9 prosent mellom desember 2017 og desember 2018. Etter dette har strømpris og nettleie bare fortsatt å øke, takket være at Norge er integrert i det europeiske kraftmarkedet og presses inn i EUs energiunion.

Strømmen du får i kontakten koster totalt 30-40 øre (inkl. nettleie og avgifter) mer pr. KWt ved inngangen til 2019 enn den gjorde for ett år tilbake. For en gjennomsnittshusholdning betyr det økte utgifter på om lag kr 5000 i året. Disse utgiftene, kombinert med økte avgifter, innrapportering av tips og fribilletter og planer om moms på forsikring, tyner kontoen til vanlige arbeidsfolk.

Reallønna falt med rundt 1,5 prosent i 2016, også da blant annet på grunn av hoppet i strømprisene. Dette fallet har LO ikke en gang forsøkt å ta igjen i fjorårets oppgjør. Og det er bare ganske få klubber og foreninger i noen bransjer som har klart å kompensere for tapet.

I 2018 ble det ny nedgang i kjøpekrafta for 130 yrkesgrupper, ifølge Fri Fagbevegelse. Mange av disse er faglærte, som f.eks. elektrikere, bergfagarbeidere og allmennpraktiserende leger.

Særlig utsatt er som vanlig de som allerede tjener minst. Ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at de 10 prosentene med lavest lønn i realiteten har stått stille i ti år! Hver eneste krone i ekstra lønn de har fått har blitt spist opp av prisvekst og økte avgifter.

Alt dette foregår parallelt med det løpende pensjonsranet som gjør at din framtidige pensjon blir stadig mindre verdt. Det gjelder sjøl for de som fortsatt har ytelsespensjon, og det gjelder i enda større grad for dem med inntektspensjon. I 2018 var avkastninga for disse negativ. Pensjon er ikke annet enn utsatt lønn. Hvert eneste oppgjør burde ha inn et fast krav oppå det generelle tillegget for å kompensere for levealdersjusteringa.

Hvor lenge skal NHO få legge premissene for tariffoppgjørene? Bossen i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, mener at reallønna i Norge må ned for å «bedre konkurranseevnen». Det fikk han innfridd i 2016 og får det også i 2018. Ved forrige mellomoppgjør var det bare Transport og EL og IT-forbundet som reiste prosentkrav for å få opp reallønna.

Jørn Eggum: «Offentlig ansatte må besinne seg»

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, presterte å si dette til VG 28. februar: «Jeg vet det er en brannfakkel, men vi er nødt til å si fra. I de kommende lønnsoppgjørene må de ansatte i kommunene og Staten besinne seg og få mindre enn de ansatte i industrien».

Med sånne venner i spissen for frontfaget, blir fiender som NHO nesten overflødige.

Ulne tarifformuleringer av typen «kjøpekraftsutviklingen må sikres», må avvises. Det som skal sikres er økt kjøpekraft. Og det betyr minst fem prosent i generelt tillegg.

Faglig kommentar i Revolusjon nr. 54.