NATO-sjefen forlanger at europeere betaler prisen for krigen i Europa. Han vil ikke høre «syting og klaging». Statsminister Støre følger opp og lover norske arbeidsfolk en hard vinter. Forsmaken har vi fått allerede: Dyrtid. Lønnsnemnd. Lønnsnedslag. Midlertidighet og angrep på streikeretten.
Norge er bare i startgropa. I andre europeiske land er offensiven kommet lengre. Ukraina og Storbritannia er eksempler på hva arbeiderklassen og fagbevegelsen har i vente når kampen mot krigspolitikken og dyrtida spisser seg til.
Kostbar seier for SAS-pilotene
Den to uker lange SAS-streiken har ført til at alle de 450-pilotene som ble oppsagt under pandemien får jobben sin tilbake. Seieren har likevel en svært bitter bismak og kan skape farlig presedens.
Avtalen som er inngått med SAS-ledelsen innebærer at pilotene nok en gang går med på lønnsreduksjon. Avtalen gir et lønnskutt på fem prosent det første året. Deretter skal pilotene på papiret få en vanlig lønnsutvikling i takt med inflasjonen. Men avtalen betyr også at pilotene frasier seg retten til reforhandling og streik de neste fem åra.
Seier for ett viktig prinsipp om jobbsikkerhet blir dermed «kjøpt» med lønnsnedslag og en kraftig forlenget tariffperiode. Derfor er det langt ifra gitt at pilotene godtar dette forhandlinsgresultatet. Sier de nei, blir det ny streik i SAS.
Storbritannia gir streikebryteri lovmessig vern
Storbritannia har nettopp innført en lov som legaliserer organisert streikebryteri. Nærings- og energiminister Kwasi Kwarteng skryter på twitter av at det ikke lenger er forbudt for bedrifter å hyre inn midlertidig bemanning under konflikter. – Vi vil ikke la fagforeninger stikke kjepper i hjulene for økonomien vår, sier han.
Den reaksjonære britiske Tory-regjeringa er den mest aggressive i hele Europa når det gjelder å eskalere krigen i Ukraina og konfrontere Russland militært. Hvis utenriksminister Liz Truss overtar som ny statsminister etter Boris Johnson, får Storbritannia en krigshisser og fagforeningsknuser av Margaret Thatcher-typen som regjeringssjef.
Nulltimerskontrakter i Ukraina
Parlamentet i Ukraina har slutta seg til lovforslag der arbeidskjøperne får ensidig rett til å si opp tariffavtaler. Zelenski-regimet opphever fagforeningenes rett til å representere arbeiderne. Nulltimerskontrakter er innført og 70 prosent av arbeidsstyrken er unntatt fra arbeidsmiljølovgivningen. Nulltimerskontrakter betyr at arbeiderne innkalles på kort varsel og ikke får lønn mellom oppdrag. I små og mellomstore bedrifter anbefaler loven individuelle arbeidskontrakter og avvikler fagforeningenes rett til å protestere mot oppsigelser. Den gamle loven motsier prinsippene om et selvregulerende marked og moderne personellstyring, påstår representanter for regjeringspartiet, som også hevder at dette er en naturlig vei å gå for et framtidig EU-medlemskap.
Lovendringene har vært planlagt lenge før den russiske invasjonen av landet. Lignende forslag ble slått tilbake av fagbevegelsen i 2020 og 2021. Framstøtene handler om å tiltrekke seg utenlandske investeringer og gi landet et «moderne» europeiske arbeidsmarked. Arbeidsorganisasjonen ILO og europeisk fagbevegelse har tidligere kritisert lovforslagene som brudd på internasjonale standarder i arbeidslivet.
Pålagt nattarbeid i Russland
Russiske myndigheter bruker krigen til å innføre ekstraordinære lover som pålegger bedrifter å produsere varer og tjenester som trengs til «spesialoperasjonen» i Ukraina. De nye lovene innebærer at arbeidere uten videre kan pålegges overtid, nattarbeid og ekstra arbeid i feriene, riktignok med lønnskompensasjon.
Den største russiske faglige hovedorganisasjonen, Føderasjonen av uavhengige russiske fagforeninger FNPR, har suspendert sitt medlemskap i den reformistiske faglige internasjonalen ITUC (der også LO i Norge er medlem). Det skyldes uenigheter med ITUC om krigen som pågår i Ukraina.
Macron holdt hånden over Uber
Avisa The Guardian har avslørt 124.000 dokumenter som viser hvordan app-tjenesten Uber gjennom aktiv lobbyvirksomhet har fått statsledere og mediebaroner til å la selskapet få operere fritt og omgå restriksjoner i lovverket. Uber er berykta for sin «forretningsmodell» som går ut på at sjåfører ikke har fast ansettelse og i de fleste land ikke er beskyttet av arbeidsmiljølover, slik at de i realiteten er rettsløse. Selskapet påstår at det har «revolusjonert drosjemarkedet» ved å underby og undergrave det eksisterende taximarkedet under deknavnet «delingsøkonomi».
Uber-ledelsen hadde fri tilgang til nåværende president Emmanuel Macron da han var økonomiminister, viser dokumentene. De viser også at Macron strakk seg langt for å hjelpe selskapet gjennom lovmessige hindringer, blant annet gjennom hemmelige avtaler med partier i nasjonalforsamlinga. Selskapet har også pleid tett kontakt med statsledere som Joe Biden og Olaf Scholz.
Norge tilrettelegger for løsarbeid
Og, mindre kjent, med Erna Solberg, som i sin regjeringstid sørget for at Norge og Finland var de mest Ubervennlige landa i Europa.
Bruken av såkalte «sjølstendig næringsdrivende» istedenfor egne ansatte, er utbredt også i andre deler av transportsektoren. Klassekampen har i en serie avslørt hvordan statseide Posten Bring tvinger sjåfører til å kjøre på tvangsvilkår og på egen bekostning foliere bilene sine med Brings egen logo, men uten å ha noe av vernet som ligger i å være ansatt.
Disse eksemplene viser hva den europeiske arbeiderklassen har i vente framover. Kapitalmakta forbereder seg på å møte protestene og streikene som vil komme når dyrtida som følger av krigspolitikken, ikke gjør det mulig for arbeidsfolk å få endene til å møtes.
Nei, vi vil ikke betale for imperialistenes krig
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg vil ikke høre på «syting og klaging». Han krever at europeerne betaler prisen for å «hjelpe Ukraina», dvs. å trappe opp og forlenge krigen. Statsminister Jonas Gahr Støre sier det samme i Norge. – Folk må akseptere at det blir en hard og dyr vinter, sier han til norske aviser sommeren 2022. Budskapet er at dyrtida, inflasjonen, rentehevingene og en vanvittig energipolitikk som i verste fall gjøre folk strømløse, er prisen vi alle må betale for å være «solidariske» med EU og NATO.
Den prisen verken «må» eller vil vi betale for å hjelpe krigs- og strømprofitørene. Arbeidsfolk må ruste seg til kamp. Hele den europeiske kapitalmakta, også den norske, erklærer krig mot arbeidere, bønder, ungdom og alle «vanlige folk». Sosialdemokraten Støre lover oss en hard vinter. Det kommer på toppen av et tariffoppgjør der de reformistiske LO-toppene sørget for et kraftig reallønnsnedslag. Fortsatt klassesamarbeid på kapitalens premisser betyr kapitulasjon og nederlag for profittherrene.
Arbeiderklassen vil og må velge kampens vei. Organisering av motstand og klassekamp er det eneste som duger i møte med den varsla høstoffensiven mot vår velferd og våre rettigheter.