tirsdag, 17 09 2019

Bruttoprinsippet med en pensjonsgaranti om 66 prosent av sluttlønn etter 30 år har vært en torn i øyet på regjeringa og kapitalen, fordi det kolliderer med pensjonsreformen vedtatt av Stortinget. Denne «reformen» handler enkelt sagt om å tvinge folk til å jobbe lengre enn de måtte før for å oppnå tilsvarende pensjon. Forsøkene på å bli kvitt bruttopensjonsordninga er i mangt en reprise på angrepet på besteårsregelen som tidligere lå til grunn for Folketrygden, der de beste tjue opptjeningsåra ga en noenlunde sikker pensjon.

Til tross for at alle hovedsammenslutningene ga inntrykk av at de sto sammen om å forsvare bruttoordningene, var både YS og den «radikale» Jan Davidsen i Fagforbundet innstilt på å godta varianter av Stoltenbergs «påslagsordning».

Det vil bli nye omkamper for å kveste de offentlige pensjonsordningene, uansett hvem som vinner valget til høsten. De kapitalistiske regjeringene over hele Europa fortsetter offensiven mot arbeiderklassens pensjonsrettigheter. I motsetning til andre europeiske regjeringer som har milliarder i underskudd på sine statsbudsjetter, har Norge svære overskudd. Statistisk Sentralbyrå har slått fast at de norske oljeinntektene er så store at den gamle Folketrygden uten problemer kunne videreføres, og at «pensjonsforliket» sånn sett var unødvendig. Men det handler naturligvis ikke om hva som er samfunnsmessig mulig eller fornuftig, men om å omfordele midler fra arbeid til kapital.

Verken de rødgrønne eller fagtoppene ville risikere storstreik i et valgår. Riksmeklingsmannen ble satt på porten, mens statsråder gikk til det uvanlige skritt å ta direkte del i forhandlingene. LO, UNIO, YS og Akademikerne hevder at de har fått innfridd de viktigste krava. Det er en tvilsom sannhet. Regjeringa måtte til sist gi seg når det gjaldt «påslagsmodellen», ei ordning som på papiret tilgodeser «sliterne» med mange yrkesaktive år, men som i virkeligheten åpner dørene for fondering og innskuddsbaserte tilleggspensjonsordninger. Til gjengjeld fikk den lagt inn flere av de bakstreverske føringene som ligger i pensjonsforliket.