Illustrasjonsfoto: Military_Material fra Pixabay.
I deler av fagbevegelsen blir det argumentert med at våpenproduksjon skaper nye arbeidsplasser. Men er det virkelig sånn?
Med samme investerings- og inntektsnivå skaper sivil produksjon minst dobbelt så mange jobber som militærsektoren. Argumentet om at «våpenproduksjon skaper jobber» er derfor misvisende.
Skaper ingen verdikjede
Våpenproduksjon er en form for maskinindustri, men i motsetning til alle andre produserte maskiner og tungindustriprodukter, bidrar ikke våpen og ammunisjon til noen ytterligere foredling og gir ingen tilleggsverdi. Bruksverdien til produktene fra krigsindustrien er å ødelegge verdier og mennesker mest mulig effektivt.
Bruksverdien til produktene fra krigsindustrien er å ødelegge verdier
Sivil industriproduksjon, i motsetning til militær produksjon, gir såkalte «tilleggseffekter». Det vil si at de produserte varene fører til ytterligere tjenester, som for eksempel reparasjon, delesalg eller vedlikehold av biler. Eller produktet inngår som innsatsvare i annen industri. Sånn er det ikke med rustningsindustrien. Etter at et missil er produsert, blir det på et eller annet tidspunkt avfyrt og eksploderer. Det avføder ingen ny verdi overhodet, og er sånn sett uproduktiv sløsing med arbeidskraft og kapital.
Gir færre jobber, ikke flere
I virkeligheten genererer våpenindustrien færre jobber, ikke flere. Produksjon av våpen og ammunisjon er i hovedsak finansiert gjennom offentlige budsjetter. Folkets skattepenger blir kanalisert inn til statlige og private våpenfabrikker. Disse voksende utgiftene innebærer overføring fra andre offentlige budsjetter som helse, velferd og samferdsel. «Jeg vet at én ekstra milliard til Ukraina eller én ekstra milliard til nasjonalt forsvar er én milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur», for å sitere finansminister Jens Stoltenbergs ord fra sikkerhetskonferansen i Warszawa.
En tiendedel (11,5 milliarder kroner) av de 115 milliardene som regjeringa nå øker militærutgiftene i Langtidsplanen for Forsvaret med, ville vært nok til å lønne omkring 20 000 årsverk i helsesektoren eller utdanningssektoren. Det er tre ganger så mange ansatte som Norges største våpenprodusent, Kongsberg Gruppen, sysselsetter i hele sin norske virksomhet (Kongsberg har omtrent like mange ansatte fordelt på sine virksomheter i 20 andre land).
Graver vår egen grav
Sjøl om våpenindustrien ved første øyekast kan virke som et kortsiktig alternativ for nye arbeidsplasser, og derfor ofte ukritisk blir omtalt av fagforeninger som en «gevinst» for de ansatte, må spørsmålet også stilles: Hva betyr omlegginga av produksjonen til våpenframstillling på lang sikt?
Bortsett fra at en sånn bruk av offentlige midler er sterkt inflasjonsdrivende og uten positive økonomiske ringvirkninger, så må arbeidsfolk også spørre om vi med denne typen arbeidsplasser er med på å grave vår egen – og andres – grav.
