16 april 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Streikende vektere på Youngstorget i Oslo oktober 2020. Foto: VKSGIR SEG IKKE: Streikende vektere på Youngstorget i Oslo oktober 2020. Foto: VKSMer enn 2000 vektere organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund og YS-forbundet Parat er i streik. De streiker for å komme ut av lavlønns- og deltidsfella.

Etter det siste streikeuttaket 14. oktober, er over 2100 vektere ute i konflikt. De som ble tatt ut i første runde har vært i streik i fem uker, uten at det har svekket kampviljen. – Heller tvert imot, forsikrer den erfarne vekteren 'Egil' som vi møter på streikevakt. Han heter noe annet. I denne tilspissa situasjonen, hvor NHO tyr til represalier som permitteringer av tillitsvalgte og aktivister, ønsker han ikke at Revolusjon bruker hans egentlige navn.

God kampmoral

– Kampmoralen er svært god, og alle de jeg møter på streikevakter er villige til å fortsette kampen for at våre krav blir hørt, sier Egil til Revolusjon. Han viser til at vekterne har falt mer og mer av lønnsmessig i forhold til andre yrkesgrupper de seinere åra, til tross for at utdanningskrava har blitt hevet, og vekterne må gjennom resertifisering hvert fjerde år.

Ved siden av en mengde mer eller mindre seriøse vaktselskaper, er Securitas og Avarn (tidligere Nokas) kjempene i bransjen. Dette er en bransje som ikke er i krise. I og med utbruddet av pandemien og nye krav til smitteverntiltak, har nye oppdrag strømmet på. Selskapene har med andre ord «råd» til å innfri vekternes beskjedne krav om normale lønns- og arbeidsbetingelser.

Avarn og Securitas tjener store penger på sine kontrakter med institusjoner og bedrifter. Securitas Norge hadde et årsresultat på over 78 millioner i 2019. Men det drypper lite på vekterne som jobber til alle mulige tider på døgnet. Fortsatt jobber mange av dem deltid, noe arbeidskjøperne har utnytta til å holde lønn og rettigheter nede. Ett av krava vekterne streiker for, er faste fulltidsstillinger for dem som ønsker det.

Seks kroner i løpet av atten år

I 2017 vant Arbeidsmandsforbundet fram med kravet om fastlønn etter stillingsprosent. Men arbeidskjøperne ønsker å fjerne både fastlønna og minstelønnsgarantien i Vekteroverenskomsten.

I løpet av 18 år har vekterne fått seks – 6 – kroner mer i timen for å jobbe natta og i helgene. En butikkansatt som jobber lørdagskvelden får 110 kroner i timen i tillegg. En vekter får under halvparten. Kraftig økning i natt- og helgetillegget er derfor et annet av vekternes krav.

Etterhvert som streiken trappes opp, begynner de store bedriftskundene som har inngått kontrakter om vektertjenester å bli utålmodige. De vil ha en rask løsning. Presset øker nå på NHO Service og Handel, som stritter imot å la selskapene komme krava i møte. Sannsynligvis er det stor indre uenighet på arbeidskjøpersida. I et forsøk på å knekke streiken har Avarn og Securitas permittert de hovedtillitsvalgte, trolig etter anbefaling fra NHO. Det er et grep som bryter med tillitsvalgtes særlige vern etter Hovedavtalen, og en metode som arbeidskjøperne svært sjelden tør prøve seg på.

Permitteringer styrker kampmoralen

– At Securitas og Avarn har permittert hovedtillitsvalgte i begge selskapene har også ført til at kampmoralen har fått en skikkelig boost, sier vekter Egil. – Hvis tanken bak permitteringene var å skremme og stilne oss, har det fått motsatt effekt, og viser bare hvor viktig det er at vi står imot disse forsøkene på fagforeningsknusing. 

– Hvis tanken var å skremme oss, har det fått motsatt effekt

Vekterne har fått en lang rekke støtteerklæringer fra LO og flere partier og organisasjoner.

– Får dere mye sympati og støtte fra folk på gata?

– Stort sett er folk veldig forståelsesfulle for at vi streiker, og når vi nevner tilleggene vi får for ubekvem arbeidstid så tror ikke folk sine egne ører. Dessverre har ikke streiken fått veldig mye mediaoppmerksomhet, så vi opplever ofte at folk vi møter ikke er klar over at det er streik. Vektere er jo en yrkesgruppe man ikke legger så mye merke til før man trenger dem.

Forsøker seg med streikebryteri

Flere av virksomhetene som er ramma av streiken, prøver seg med forskjellige former for streikebryteri. Det kan Egil bekrefte.

– Ja, dessverre foregår det mye som i beste fall kan sies å være i gråsonen. Securitas sitt datterselskap PSS leier blant annet ut vektere til kjøpesenter som har vektere fra moderselskapet. I tillegg så er det jo uorganiserte som stiller opp og dekker vakter som ikke ligger som planlagte i systemet.

– Streikebrytere vil ikke bli møtt med et smil, for å si det sånn

– Hvordan møter dere forsøk på streikebryteri?

– Varsling av streikebryteri gjøres til streikekomiteen. Når det gjelder uorganiserte som ikke bryter lovverket direkte, men som er usolidariske og hjelper selskapet, kan vi ikke gjøre noe gjennom de formelle kanalene, sier Egil. – Men de vil ikke bli møtt med et smil når vi treffes igjen etter streiken, for å si det sånn!

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre