Profitten har over lang tid økt på arbeidernes bekostning. Det vil ikke hindre LO fra å stille «moderate» krav.
Det går «knakende godt i økonomien generelt og i frontfaget spesielt», ifølge analysene som ligger bak LO-sekretariatets konklusjoner om norsk økonomi.
Frontfaget er den eksportretta industrien. Den svake krona betyr milliarder i ekstraprofitt når eksportinntektene veksles om fra euro eller dollar. Så har da også har storborgerskapet økt profitten og sine formuer formidabelt de siste åra.
Historisk lav lønnsandel
Bortsett fra en svak bedring de siste to åra, har det likevel knapt vært reallønnsvekst siden 2015. Teknisk beregningsutvalg (TBU) innrømmer at høy prisvekst i 2022 og 2023 førte til en reallønnsnedgang på hhv.1,4 prosent og 0,3 prosent.
Lønnsandelen i konkurranseutsatt industri er historisk lav i et 20-årsperspektiv
Lønnsandelen i konkurranseutsatt industri er historisk lav i et 20-årsperspektiv, skriver TBU. Det betyr at profitten generelt har økt på arbeidernes bekostning. Arbeidskrafta har relativt sett blitt billigere. For både 20-årsperioden 2006–2025 og 10-årsperioden 2016-2025 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i industrien i underkant av 78,8 prosent. I råvarebasert industri var lønnsandelen helt nede i 67,6 prosent i 2025, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall TBU viser til.
Ikke billig nok
Men dette er ikke billig nok for NHO, som mener lønnsveksten i Norge har vært høyere enn i andre land. Det er bare delvis sant. Ifølge det tyske arbeidsmarkedsinstituttet IAB økte gjennomsnittlig timelønn i Tyskland med 5,5 prosent for heltidsarbeid og med 5,9 prosent for deltidsarbeid i andre kvartal 2025 sammenlignet med samme kvartal året før. Merk at dette skjer i et Tyskland i industrikrise, der 120 000 jobber på kort tid har forsvunnet i bilindustrien.
I realiteten står LO og NHO skulder ved skulder, bare at LO ikke tør si det høyt. Grunntanken i frontfagmodellen er at norske lønninger må øke mindre enn hos utenlandske konkurrenter. I dette ligger en oppfordring til norske arbeidere om å underby sine klassefeller i andre land. Var det noen som nevnte solidaritet?
Diffuse krav
Noe konkret krav vil Fellesforbundet aldri tallfeste i forkant av forhandlingene med Norsk industri. Helt enkelt fordi det ville åpne for grunnplanspress om å stille langt høyere krav enn det LO-toppene hvisker i øret på NHO.
Styringsrenta har holdt seg omtrent like høy på tross av Norges Banks såkalte «rentebane» og «ekspertenes» forsikringer hvert kvartal om at rente er på vei nedover. Sannheten er at den har holdt seg på 4 prosent eller mer helt siden august 2023. Det er det dobbelte av det Norges Bank kaller inflasjonsmålet.
Heller ikke resolusjonen fra den årlige Trondheimskonferansen stiller konkrete krav. Den begrenser seg til «å få ned lønnsforskjellene gjennom kollektive nasjonale tariffavtaler og sentrale forhandlinger». Det skal skje i form av kronetillegg og ei ramme i årets tariffoppgjør «som sikrer arbeidstakerne en større andel av verdiskapingen».
Det må sies å være et særs beskjedent krav fra det som er kjent som den norske fagbevegelsens mest radikale forum.
