LO får stadig nye medlemmer. Det burde være et godt tegn i krisetider. Men LO-ledelsen gjør sitt beste for at den formidable muskelmassen blir redusert til en kraftløs fetthaug.
«Arbeid til alle er den viktigste saken for fagbevegelsen. Under den rødgrønne regjeringen har vi fått nærmere 300 000 nye jobber i løpet av treårsperioden 2005-2008.»
Med denne uttalelsen ga LO-kongressen i mai de rødgrønne æren for effekten av en hesblesende høykonjunktur for kapitalen. Flere år med turbokapitalisme har i 2008 som kjent blitt avløst av ny krise. Derfor kunne LO-kongressen like gjerne ha oppsummert at «Under den rødgrønne regjeringen har har vi fått 5000 nye arbeidsløse hver eneste måned så langt i 2009». Det gjorde den sjølsagt ikke, sammensatt som den var av et solid flertall trauste sosialdemokrater med partiboka i orden.
Resultatet av forhandlingene i mellomoppgjøret mellom LO og NHO ble et nytt tyggegummitillegg (en pakke tyggis er det eneste du får for kr 7,50 om dagen).
Enda verre er det at forhandlingsresultatet innebærer et generalangrep på grunntanken bak kollektive avtaler og sentrale forhandlinger.
Foran valget i 2005 mobiliserte LO kraftig for å bli kvitt Bondevikregimet, ei regjering som ville amputere arbeidsmiljøloven og kveste sjukelønnsordninga, og som førte Norge inn i tre brutale okkupasjonskriger under USAs kommando. Fagbevegelsen spilte en avgjørende rolle for valgseieren til det rødgrønne regjeringsprosjektet. Det ble sagt at nå hadde vi fått ei regjering som arbeidet med oss, og ikke mot oss.
Kongsberg Automotive driver grov fagforeningsknusing og lønnsdumping mot sine ansatte i USA. 327 arbeidere ved Van Wert i Ohio har vært utestengt fra jobben siden 2. april. Hvis Fellesforbundet har tenkt å oppvise et minstemål av internasjonal solidaritet med arbeidsfolk som tynes av norsk kapital, er det tid for handling. Hvorfor er det ikke sympatistreik og blokade ved Kongsberg, på Raufoss og Hvittingfoss?
Uravstemninga i LO/NHO-oppgjøret ga som venta «full pott» for regjeringa og LO-ledelsen. Men kampen for pensjon og AFP er ikke slutt. LO i Oslo tvinger Roar Flåthen til å stå under kjempebanneret «Stopp pensjonsranet! Kampen for en rettferdig pensjon og AFP fortsetter!» når han holder sin 1. mai-tale på Youngstorget.
I LOs representantskap var det ikke én eneste som oppfordra til å stemme nei. Likevel samlet motstanderne av det som er framstilt som «full pott for LOs krav» stor oppslutning. Så stor at forslaget kunne ha blitt nedstemt hvis opposisjonen hadde hatt evne og tid til å organisere en effektiv nei-kampanje.