19 april 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

isNi av ti islendinger stemte nei i lørdagens folkeavstemning. Dermed er planen om å loppe islendingenes lommer for å innfri de utenlandske kreditorenes krav mot finansbaronene i Icesave avvist av et unisont folk. Men det vil komme nye forsøk på å presentere regninga for islendingene, og ikke bare fra Nederland og Storbritannia. I stedet for å hjelpe vårt nabofolk, presser og truer den norske regjeringa Island til å legge seg flat for IMF og EU. Det er en skam.

- Pinlig for Norge

Det var president Olafur Ragnar Grimsson som satte foten ned for avtalen som ble presset igjennom i Alltinget oppunder jul. I forbindelse med folkeavstemningen som han var den direkte foranledning til, henger presidenten bjella på katten i samtale med Aftenposten:
- Våre nordiske naboland har alle kommet sammen direkte eller indirekte for å støtte presset Storbritannia og Nederland har lagt på Island. Det er ikke en hyggelig ting å si, men det er faktum i saken. Det er åpenbart en pinlig sak for dem, sier Grimsson. (Aftenposten den 7. mars.)

Rødgrønne bikkjer for EU og IMF

Island sitter for øyeblikket i skrustikka til Det internasjonale pengefondet IMF. Et Norge som flommer over av oljepenger kunne på egen hånd uten videre ha gitt Island så mye lån som landet trenger på særdeles gunstige vilkår. Det ville ha vært nordisk broderhjelp i praksis, og en håndsrekning det norske folket ville slutta opp om.

Men det vil ikke de rødgrønne ha noe av. Utenriksminister Jonas Gahr Støre og finansminister Sigbjørn Johnsen snøfter foraktelig av Grimssons uttalelser. De gjentar den samme IMF-leksa som Kristin Halvorsen (SV) messet da hun var finansminister, nemlig at «det Island trenger, er en langsiktig avtale med flere lånegivere gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF), ikke det enkeltlånet fra Norge president Grimsson etterspør».

Krev at Norge åpner pengesekken!

Island sitter også fast i tvangstrøya EØS, der Norge er storebror. Også denne EU-fella forsvarer Støre med nebb og klør:
– Det vi er opptatt av, er at Island oppfyller sine forpliktelser som står nedfelt i EØS-avtalen. Vi er også opptatt av at de må få en avtale med IMF, så dette er ikke noe Norge kan komme inn og løse, sier Støre. (nrk.no)

Den såkalte rødgrønne regjeringa opptrer ikke som en nordisk fetter, men som en klassisk imperialist. Her er det ikke snakk om solidaritet med islendingene, men med IMF og EU. Det bør bli et folkekrav at den norske regjeringa biter i seg disse uttalelsene og åpner pengesekken – ikke for å hjelpe islendingene til å betale finanskapitalens kalas, men for å sikre bolig og velferd for islandske arbeidsfolk.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre