fredag, 06 12 2019

Bomstasjon Svinesund CC BY-SA JohnMFolk er møkk lei av at de skal måtte avkreves mer og mer i avgifter for å finansiere et eller annet prosjekt, samtidig som den norske staten har mer penger på bok enn noensinne! Foto: Bomstasjon Svinesund CC BY-SA JohnM

Stortinget vedok i juni å forby bruk av Oljefondet til innenlandske investeringer. Samtidig finansieres nye veisprosjekter og bymiljøpakker med stadig økende bompenger. Det er usosial dobbeltbeskatning. Nok er nok!

Mer enn noe annet land i Europa har den norske staten «råd» til å fullfinansiere en framskreden offentlig infrastruktur, uten å ta inn ei eneste krone i nye skatter og avgifter fra folket. Det er planlagt brukt ett tusen milliarder på samferdsel i Nasjonal transportplan (NTP) fra 2018 til 2029, altså over en tiårsperiode. 131 milliarder av dette skal dekkes gjennom bompenger.

Oljefondet er til sammenlikning på kr 9 000 000 000 000. Norges Automobilforbund mener det heller bør opprettes et infrastrukturfond ved hjelp av overskudd fra «oljefondet». Ingen dårlig idé, men det vil ikke borgerskapets politikere – uansett påstått «grønnfarge» – vite av. De vil tvert imot sette bom for muligheten en gang for alle!

Vil ha forbud mot å bruke oljefondet innenlands

Onsdag 12. juni lovfesta Stortinget at bruk av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) til investeringer i Norge er forbudt. Fremskrittspartiet stemte for lovforslaget. Dette er partiet som gikk ut og sa de ville bruke penger fra Oljefondet til å fjerne bomstasjoner.

Finansdepartementet under Frp-leder Siv Jensen ville ha inn denne endringa i Sentralbankloven:
Ny § 6 skal lyde «Statens pensjonsfond utland skal investeres utenfor Norge og i utenlandsk valuta etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. § 10.»

Dette er riktignok en videreføring av en etablert praksis. Det nye er at regjeringa følger opp Sentralbankutvalgets innstilling om lovfesting. NHO er sjølsagt enig i at det «skal lovfestes at fondet skal investeres utenfor Norge, og at fondet ikke skal brukes som virkemiddel i utenriks-, nærings-, regional- eller miljøpolitikken» (NHO i sin høringsuttalelse til lovforslaget).

Kapitalens politikere vil for all del ikke bruke denne formuen til å utvikle landet vårt

Det norske borgerskapet, som praktisk talt hele den politiske eliten representerer, er et imperialistisk borgerskap. Derfor vil de sørge for at statens oljeinntekter blir brukt til å generere imperialistisk profitt på verdensbørsene, delvis etter amerikansk diktat. Fondet er verdens største statlige enkeltinvestor og gir dermed det norske borgerskapet stor makt.

Kapitalens politikere vil for all del ikke bruke denne formuen til å utvikle landet vårt, blant annet fordi det kan avskaffe arbeidsløsheten og føre til mangel på arbeidskraft – med høyere lønninger og mindre profitt som resultat på sikt.

Rettferdig bompengeopprør

Motstanden mot at en styrtrik stat pålegger innbyggerne stadig nye avgifter og skatter har fått sitt sterkeste uttrykk så langt i aksjonen mot mer bompenger. Det er en protestbevegelse som ikke har latt seg bondefange av partier som Fremskrittspartiet, den er et signal om at folk har fått nok av det politiske dobbeltspillet. Flere fagforeninger har sluttet seg til protestene som tok av for alvor i Rogaland og i Bergensområdet.

Mange er avhengige av bil i det daglige. Bilister pålegges svært mange avgifter av forskjellig slag. I tillegg til engangsavgift ved kjøp eller import av bil kommer merverdiavgift, trafikkforsikringsavgift, drivstoffavgifter og bompenger. Kjøper du bruktbil – som svært mange gjør – må du betale omregistreringsavgift.

Drivstoffavgiften er allerede en «bruksavgift»

Drivstoffavgifter, bompenger og moms er svært usosiale avgifter og rammer ikke de rike i særlig grad. En liter bensin koster det samme uansett hvor mye du tjener. Drivstoffavgiften er allerede en «bruksavgift», omlag 60 prosent av pumpeprisen er reine avgifter.

På toppen kommer altså bompenger. Ifølge Vegvesenets prognoser skal vi betale 13 milliarder i bompenger til neste år. Det blir grovt regna kr 5000,- pr registrerte personbil (2,6 millioner). Enorme låneopptak for å forskuttere prosjektene sørger for at profitt og renter også renner inn til finansieringsinstitusjonene.

Hvem skal betale for infrastrukturen?

Infrastrukturen i det norske samfunnet har tradisjonelt blitt bygget gjennom alminnelige skatteinntekter, samt med tilskudd fra næringslivet.

Mens bompenger er et gammelt fenomen for enkelte privateide fjellveier, bruer osv., var det først på 1980-tallet at bompengefinansiering av offentlig infrastruktur skjøt fart. Gulrota var at dette skulle gi bedre framkommelighet og sikrere veier.

Miljøaspektet, der bompenger aktivt skulle brukes for å bygge sykkelveier, kollektivfelt osv., kom først langt seinere inn i bildet. Den moralske pekefingeren kunne rettes mot bilistene, som kunne rense sin samvittighet ved å bli melkeku for prosjekter som er et opplagt offentlig ansvar. Innkrevingssystemet ga i tillegg store muligheter for private aktører. Det er en lang rekke eksempler på bompengesystemer som har sørget for at mellom en tredjedel og halvparten av inntektene har gått til administrasjon.

Avgiftslettelser til elbiler i luksusklassen, som også slipper å betale ved bompasseringer, har blitt en sånn suksess at elbilsalget slår alle rekorder. Kalkylene for bomprosjektene går dermed dramatisk i minus. Så da må man hente inn enda mer avgifter fra de som har dårligst råd fra før, det vil si de som er nødt til å beholde sin gamle diesel- eller bensinbil.

Veiprising er det nyeste påfunnet. Dette er noe bl.a. Ap går inn for som alternativ til bompenger. Dette gir i prinsippet mulighet for en mer rettferdig beskatning basert på hvor mye en forurenser, men dette vil være en like usosial avgift som bompenger. Dessuten er forbruket av bensin eller diesel allerede belagt med avgifter.

Biltrafikken er et voksende problem og det er mange grunner til å redusere trafikken. Ikke minst har vi lenge omtalt den uheldige omleggingen av varetransport fra skinner til veier. Dette er en utvikling som snarest må reverseres. Deler av personbiltrafikken er det også nødvendig å flytte over på kollektivtransport og bompenger har slik sett en positiv effekt også. Likevel ønsker vi helt andre virkemidler slik som bedre utbygd og gratis kollektivtransport. 

FNB skremmer de etablerte

Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) har på kort tid utviklet seg fra en rein protestbevegelse til et valgparti som truer de etablerte partiene foran kommunevalget. FNB er største parti i Bergen og større enn både Frp og MdG på landsbasis ifølge flere målinger. Fremskrittspartiet er fullstendig avslørt og gjennomskuet for sitt dobbeltspill, i den grad at landsstyret ble innkalt til krisemøte for å redde stumpene.

FNB har få andre saker på det nasjonale programmet sitt, men markerer seg i byprogrammer med en blanding av fornuftige og andre mer snodige krav. Partiets talsmenn uttaler seg for eksempel mot korrupsjon og samrøre mellom politikere og næringsliv, for styrking av helsevesenet og for et bedre bymiljø – finansiert med offentlige midler. Programpunktene varierer fra by til by, noen krav går også i liberalistisk retning, men dette er ingen entydig tendens.

Denne sammensatte bevegelsen og partiet har ennå ikke funnet et egentlig ideologisk ståsted, og minner i den forstand litt om De gule vestene i Frankrike. I den grad en kan snakke om en helhet i politikken, er det en avvisning av et politisk system og partier som mer og mer gir blanke i demokratiske prosesser og velter nye byrder på folk. I særdeleshet bidrar FNB til å avsløre hykleriet og falskspillet til det regjerende reaksjonære Frp.

Vi tipper at FNB gjør et særdeles godt valg i mange kommuner. Hvis denne protestbevegelsen skal kunne spille en positiv rolle videre, er det avgjørende at det utvikler seg en felles front mot antifolkelig avgiftspolitikk og nedskjæringer i den offentlige velferden. Får vi se en gryende allianse mellom bompengeopprørerne, bunadsgeriljaen for sjukehusene og de kampvillige delene av fagbevegelsen? I så fall blir det mange krisemøter i den politiske eliten framover.

Avgifter