BUDSJETTKUTT. Nedskjæringene rammer særlig undervisning, barn og oppvekst. Illustrasjonsfoto: CDC fra Unsplash
Det er et gryende kommuneopprør mot rasering av velferden.
Økonomien i norske kommuner er i krise. Påplussingene som kom i budsjettforliket før jul, er en dråpe i havet. Det følger ikke nok penger med alle de stadig nye oppgavene som regjering og Storting delegerer til kommunene. Hverdagen i åra framover blir at folkevalgte tvinges til å kutte i viktige tjenester i stort omfang.
Også Kommunenes Sentralforbund (KS) har reagert. De har gjennomført en analyse som har konkludert med at 180 kommuner (51 prosent) hadde begrenset økonomisk handlingsrom i 2024. Det er en kraftig økning fra 39 prosent året før, og 17 prosent i 2022.
Hvordan dette konkret slår ut kan Tromsø tjene som et illustrerende eksempel på. Tromsø kommune skal kutte over 40 millioner kroner i oppvekstsektoren i 2026. Budsjettet blei vedtatt med stemmene til Ap, SV, Rødt, MDG og Senterpartiet.
Systematisk underfinansiering
Samme dag som budsjettet ble behandlet, gikk fagbevegelsen i Tromsø ut i felles front mot kritisk dårlig kommuneøkonomi. Medlemmer fra LO, YS, Unio og Akademikerne samlet seg før jul til en markering utenfor rådhuset i Tromsø. Det er sjelden kost at alle de fire hovedsammenslutningene står sammen om politiske spørsmål. Organisasjonene mener det trengs et kommuneopprør mot det de kaller systematisk underfinansiering av kommunene fra staten.
I kommunedirektørens forslag til budsjett for 2026 lå det inne kutt i oppvekstsektoren på 55 millioner kroner. Ett av forslagene var å redusere antall miljøterapeuter og sosiallærere i skolene, men dette var en av få ting politikerne valgte å si nei til. Tromsø kommune fikk 38 millioner ekstra fra endringene i statsbudsjettet, og de valgte å bruke 9,5 millioner kroner på å sikre miljøterapeuter og sosiallærere. Likevel en nokså fattig trøst i et budsjett som kutter over 40 millioner kroner til skolene.
Kommunedirektøren har lagt inn en innsparing i lærerstillinger neste år som tilsvarer om lag 27 lærerårsverk fra høsten 2026, ifølge budsjettdokumentene. Det ligger også inne et kutt på 13 millioner kroner til å følge opp elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO). Kommunen kutter også 10 millioner i innkjøpsbudsjettene til skolene.
– Nå rives grunnmuren i stykker
Situasjonen i Tromsø er ikke enestående. Lave rammer har tidvis ført til motstand fra kommunepolitikere, men dette har vært sporadisk og ukoordinert. Nå har varaordfører i Arendal, Inger de Ruiter fra SV, satt i gang et slikt opprør. Også Arendal kommune er i en alvorlig økonomisk krise med 5 milliarder i gjeld og behov for å spare 250–300 millioner i 2026. Det har allerede rammet eldreomsorgen og skoler. Varaordføreren legger ikke fingrene imellom: «Samtlige partier har sviktet når det gjelder kommunene, også mitt eget parti SV. Nå rives kommunes grunnmur i stykker, samtidig som vi må gjøre alt. Med for få folk og for lite penger, legger hun til. Det er her vi lever livene våre og velferden skjer. Men nå råtner velferden på rot.»
Svaret fra regjeringa og «ekspertene» er å slå sammen kommuner og redusere kvaliteten på kommunale tjenester!
17. januar skriver NRK: «Regjeringa er 'ganske sikker' på at det blir færre kommunar. Regjeringa vil lokke med gulrot framfor tvang, men er likevel trygg på at fleire kommunar vil slå seg i hop. Ei veke etter at Høgre tok til orde for å teikne kommunegrensene på ny – om nødvendig med tvang – seier kommunalminister Bjørnar Skjæran at mange kommunar er i ferd med å finne saman på eiga hand.»
Vil redusere standarden på tjenestene
En kommunekommisjon (NOU 2026:1) har også nylig foreslått tiltak som vil redusere standarden på flere kommunale tjenester. Kommisjonen foreslår blant annet å fjerne den statlige lærernormen. Dette medfører færre lærere per elev i mange skoler. De ønsker også færre øremerkede tilskudd og mer lokal «frihet» til å prioritere ned tjenester. Det legges også opp til bruk av færre fagfolk (sykepleiere/lærere) per innbygger i tjenestene.
Forslaga fra kommisjonen vil nok sette fart i det gryende kommuneopprøret. Noe drahjelp fra «venstresida» på Stortinget kan ikke opprørerne regne med.
Dette er en artikkel fra Revolusjon nr. 68, våren 2026.
