Finanspolitikkutvalget gir ESA en håndsrekning.
Norgesprisen på 50 øre kilowatten har spart mange hjem for uforutsigbart høye strømkostnader i en rekordkald vinter. Ordninga ble innført i oktober i fjor. Dette var Arbeiderpartiets ess i ermet for å vinne tilbake velgere som er blitt ofre for en strømpolitikk styrt av EUs markedsgalskap. Vi advarte i forrige utgave av Revolusjon om at EØS-organet ESA kan komme til å gjøre kort prosess med ordninga slik den nå er utforma.
Som en kunne forvente, har aktører i kraft- og varmebransjen klaget inn Norgesprisen til ESA, som igjen har avkrevd regjeringa svar på 22 spørsmål før overvåkingsorganet avgjør om ordninga er i strid med EØS-avtalen og energiregelverket Norge har lagt seg flat for.
Energidepartementet (ED) svarte før jul med en svært omfattende begrunnelse for hvorfor Norgesprisen er nødvendig i et kaldt land som i hovedsak fyrer med elektrisitet. Regjeringa prøver å godtgjøre at Norgesprisen ikke rører ved det hellige engrosmarkedet og de spinnville utslagene på kraftbørsen, og heller ikke krenker statsstøttereglene i EØS.
Det er her det blir så problematisk at regjeringa, som omgir seg med et hav av dyktige EØS-jurister i departementene, brukte en halv million for at advokatfirmaet Wiersholm skulle utforme svaret. Det resulterte i to dokumenter på henholdsvis 109 og 50 sider. Den store tekstmengden og mange grafer er neppe nok til å overbevise ESA. Heller ikke departementets forklaring om at hytter er omfatta av ordninga på grunn av den særegne norske «hyttekulturen», har særlig gode utsikter til å vinne gehør i Brussel.
Rapport som bestilt
Norgespris er opplagt et «forstyrrende» element i strømmarkedet, sjøl om energiminister Terje Aasland (Ap) hevder det motsatte. I sin årlige rapport (februar 2026) slår Finanspolitikkutvalget beina vekk under ham og forsyner ESA med ny ammunisjon. Der står bl.a. følgende:
«Strømstønadsordningen og spesielt norgespris virker uheldig inn på kraftmarkedet. De bidrar til økt forbruk av kraft og økte markedspriser. De svekker prissignalene og fører til at husholdningene i for liten grad flytter forbruket fra perioder med høy pris til perioder med lav pris. Investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsomme enøk-tiltak blir mindre privatøkonomisk lønnsomme.»
Utvalget legger til at det er «vanskelig å se behovet for denne ordningen» når den først kommer flere år etter det høye prisnivået i 2021 og 2022. Finanspolitikkutvalget underminerer kort sagt Energidepartementets 150 sider lange argumentasjonsrekke.
Aasland har valgt å spille høyt, vel vitende om at det er EØS-politiet ESA som avgjør skjebnen til denne ordninga. Håpet er at ESA ser mellom fingrene for å avverge ny norsk debatt om energipakkene.
Spørsmålet er nå om ESA godtar dette svaret, eller om de vil åpne formell sak mot Norge for traktatbrudd. En mellomløsning kan være at ESA krever umiddelbare endringer i ordninga for å ivareta den «frie» konkurransen på strømmarkedet uten statlig innblanding.
Reaksjonen fra ESA var ikke kommet da Revolusjon gikk i trykken.
Artikkel fra Revolusjon nr. 68, våren 2026.
