Solbergfoss kraftstasjon CC BY SA PeltonMan
EØS-tilsynet ESA kan når som helst velge å trykke på stoppknappen for Norgespris.
I skyggen av ESA-truslene krangler stortingspartiene om hvordan ordninga skal videreføres etter årsskiftet, det vil si hvor mye dyrere strømmen skal bli for folk flest.
Energiminister Terje Aasland insisterer på at norgesprisen vil bestå. Det som er sikkert, er at dagens sats på 40 øre/kWh (pluss mva.) ikke kommer til å vedvare. Satsen i dagens forskrift gjelder bare ut dette året. En ny sats på alt fra 60 øre opp til ei krone blir diskutert. Da snakker vi om flere tusen i ekstra kostnader for vanlige husholdninger.
Vannmagasiner på bunnivå
Fyllingsgraden i sørnorske vannmagasiner er den laveste på tretti år.
NVE er bekymra, mens energiministeren skylder på været, som vanlig. Realiteten er at krafteksporten har gått for fullt hele vår og sommer på grunn av stort energibehov i EU og Storbritannia. I 2025 var nettoeksporten gjennom utenlandskablene på hele 22 TWh.
Samtidig nærmer gasslagrene i Europa seg kritisk lavt nivå, og hetebølger på kontinentet har satt kjernekraftverk ut av spill, fordi kjølevannet fra elvene er for varmt.
Disse faktorene, samt de kommende ettervirkningene av USA-krigen mot Iran, er en sikker oppskrift for høye kraftpriser fram mot vinteren. I Sør-Norge har strømprisen ligget godt over 1 krone/kWh i hele sommer.
Strømstøtte og norgespris vil til sammen koste staten 21,5 milliarder kroner i år. Det er ti milliarder mer enn opprinnelig beregna, og skyldes sjølsagt de høye strømprisene som har vedvart gjennom sommeren i Sør-Norge. Analytikere spår at subsidiene kan komme helt opp i 40 milliarder neste år, på grunn av halvtomme gasslagre i Europa og skrapa vannmagasiner i Norge. Krigshandlingene i Midtøsten og sanksjonene mot Russland driver prisspiralen oppover. Og dette er priser som smitter til Norge gjennom kablene, noe til og med Fornybar Norge nå åpent innrømmer.
Riset bak speilet
ESA vil med stor sannsynlighet kreve at Norgespris enten opphører eller legges om, fordi ordninga bryter med elmarkedsdirektivet og statsstøttereglene i EØS-avtalen. Etter et år med spørsmål og brevvekslinger mellom regjeringa og Brussel, er det grunn til å anta at ESA vil gi noen signaler i forkant av budsjettforhandlingene. Vårt stalltips er at EØS-vokterne vil kreve at ordninga justeres slik at den bare tilgodeser «de aller mest sårbare husholdningene». Det kan for eksempel bety at maksimalforbruket senkes drastisk fra dagens nivå på 5000 kWh, og at hytter ikke lenger omfattes av ordninga.
Da blir det ønsketenkning å be om utvidelse av norgespris til kommuner og næringsliv, slik for eksempel de ellers solide utrederne i De Facto foreslår. Etter EU sin konkurranselogikk og regelverket i energipakkene, er subsidiering av næringslivet utelukket.
Alle solemerker tilsier at kraftprisene vil øke på utover høsten. Regjeringa har sjøl vært med på å forverre kraftsituasjonen ved å la kraftselskapene tømme vannmagasinene for eksport. I neste omgang kan regjeringa dekke seg bak «kraftsituasjonen» hvis den må skrote eller endre stønadsordninga. Lovmakerne har nemlig gardert seg i forkant.
«Kraftsituasjonen»
I § 22 i Lov om Norgespris står at «Departementet kan gi forskrift om opphør og justering av ordningene av hensyn til kraftsituasjonen». Dermed kan Terje Aasland om nødvendig skylde på «kraftsituasjonen» og late som om ESA og EØS-avtalen ikke har noe å gjøre med at ordninga blir lagt drastisk om, på vanlige strømabonnenters bekostning.
Teksten er fra Revolusjon nr. 69, høsten 2026.
