19 april 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

«Styringsmekanismen» til Aasland er omtrent like hjelpeløs som illustrasjonen viser. «Styringsmekanismen» til Aasland er omtrent like hjelpeløs som illustrasjonen viser.

I månedsvis har energiministeren snudd steiner i jakta på det han kaller en styringsmekanisme for å hindre tomme vannmagasiner. Det han har kommet opp med er en parodi på handlekraft, for ikke å si krafthandel.

«Mekanismen» er ikke annet enn et formalisert krav til rapportering som kraftprodusentene allerede har praktisert i et halvt år. «Med lovendringen vi nå går i gang med, understreker vi produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten», sier departementet i sin pressemelding av 27. januar.

I praksis betyr dette ikke annet enn at rapporteringsplikten blir forskriftsfestet. Fortsatt er det kraftselskapene som bestemmer over regulering og disponering av krafta. Den såkalte mekanismen sier ingenting om hva som skal være minstenivå for magasinfylling.

– Ingen forskjell

Dette bekrefter også NVE-sjefen Kjetil Lund. – Det er ikke noen stor forskjell. Den etablerte arbeids- og ansvarsdelingen mellom bransje og myndigheter vil være som før, sier Lund til Energiteknikk.

NVE og Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) har allerede i dag mulighet til å gripe inn med ulike tiltak hvis forsyningssikkerheten er truet i den grad at det oppstår en rasjoneringssituasjon. Forøvrig er det tabu å gripe inn i EU-regelverket som styrer kraftmarkedet og den «frie» omsetninga på kraftbørsen. Og så lenge strøm er definert som en vare, er eksportrestriksjoner forbudt etter EØS-retten.

På vegne av energibyrået ACER overvåker Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) systemet for kraftomsetning og strømflyten gjennom utenlandsforbindelsene. Regjeringa tør ikke en gang tenke tanken på å overprøve RME. Dermed fortsetter strømprisen sin ville berg-og-dalbaneferd.

Strømprisen fortsetter sin ville ferd på kraftbørsen

Om kraftprodusentene finner på å holde kraftig igjen på vannet, skyldes det som regel håp om å oppnå bedre pris seinere. Resultatet blir et midlertidig kraftunderskudd på børsen med den følgen at budgiverne (strømselskapene) tilbyr høyere pris for å sikre importert kraft.

Grunnfjellet gjør opprør

Mens EU diskuterer hvordan de kan justere et dysfunksjonelt elmarked, er energiminister Terje Aasland (Ap) mer katolsk enn pavene og kardinalene i EU-systemet. Og Senterpartiet er med på ferden. Ikke en gang de ulike unntaksbestemmelsene og nødparagrafene i EØS-loven vil regjeringa så mye som vurdere å ta i bruk.

I mellomtida knaker grunnfjellet i begge partier, folk fryser og industrien nedbemanner. Opprøret ulmer også i fagbevegelsen, slik det kom til uttrykk på Trondheimskonferansen sist helg. Her varsla Fellesforbundets avdeling 23 på Raufoss at de går til politisk streik mot den politisk skapte strømpriskrisa, med oppfordring til andre klubber og foreninger om å følge etter.

Industriaksjonen samler en rekke fagforeninger i verksted-, prosess- og leverandørindustrien. Industriaksjonen planlegger lndsomfattende demonstrasjoner den 16. mars.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre