9 desember 2023

Abonnér for kr 100,-

Vipps til 634620 eller velg

handlekurv

På ett år har bensinprisen økt med tjue prosent. Enkelte matvarer har steget enda mer. Og det blir verre.

Energiprisene øker i enda raskere tempo som følge av Russlands krig mot Ukraina og Vestens sanksjoner. En oljepris på vei mot 200 dollar fatet gir enorme ekstrainntekter til oljeselskapene og den norske stat, som i realiteten er en krigsprofitør.

Senterpartiet i regjering har samtidig fått et nytt problem i fanget. På vegne av distriktene og bøndene murret partileder Trygve Slagsvold Vedum mot drivstoffpriser som var på vei mot 20-tallet. Når dette skrives er prisen i ferd med å tangere 30 kroner literen.

Ekstremt høye gasspriser gir samtidig ekstreme strømpriser siden norske politikere har latt kraftbørsen og EU få bukta og begge endene. Da kommer ikke regjeringa unna med å skylde på russerne.

Matvareprisene øker som følge av høye energikostnader til gartnerier, produksjon av kunstgjødsel osv. Gigantkonserner som Unilever og Nestlé varslet allerede i oktober om en prisvekst «uten sidestykke». Globalt skaper økte matvarepriser enda mer sult og fattigdom.

Det siste året har sukker hatt en prisøkning på 20 prosent, prisen for vegetabilske oljer har økt med 34 prosent, mens kornprodukter er 13 prosent dyrere nå enn i fjor. Inkluderer vi også kjøtt og melk, er samlet prisøkning på 19,6 prosent.

Næringmiddelmonopoler som Orkla og dagligvaremonopolene Norgesgruppen, Rema og Coop skrudde opp prisene ekstremt på en rekke matvarer 1. februar og varsler enda flere økninger framover.

En pristest utført av Nettavisen i februar avslørte en prisoppgang på opptil 70 prosent for enkelte varer i butikkhyllene.

Flere melkeprodukter har blitt 17 prosent dyrere. Men det er ikke bøndene som tjener på det. Norske melkeprodusenter får mindre betalt for melka enn de gjorde i fjor. Dette betyr at det er foredlingsindustrien og handelskapitalen som høster superprofitter. Etter hvert som årsresultatene blir lagt fram, kan aksjonærene vente seg solid utbytte. Alle vi andre kan vente oss enda dyrere mat.

Artikkel fra Revolusjon nr. 60, mars 2022.

Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre
Elektrosjokket som måtte komme
Det er ingen krise på det europeiske strømmarkedet, mener energibyrået ACER. Markedet virker helt...
Les videre