søndag, 15 12 2019

Den nye PST-sjefen Janne Kristiansen har lagt fram etatens trusselvurdering for 2010, med justisministeren ved sin side. Til forskjell fra tidligere har Politiets Sikkerhetstjeneste denne gang lagt fram en «åpen» og allment tilgjengelig vurdering, der det framgår at terrortrusselen i Norge øker. Skal man ta etaten på ordet, så må krigs- og utenriksministeren holdes under streng oppsikt for sin «bruk og oppfordring til bruk av vold for å nå politiske mål» i Afghanistan.
Justisminister Knut Storberget. Foto: Justisdepartementet.
Justisminister Knut Storberget. cc_by88x31Foto: Justis- og politidepartementet (flickr).

Hovedbudskapet i trusselvurderingen er – selvsagt – at terrortrusselen er økende og kommer fra fanatiske muslimer. At trusselrapporten legges fram bare noen dager etter protestdemonstrasjonene mot den anti-muslimske hetsen er en ren tilfeldighet.

Som seg hør og bør i en PST-vurdering avlegges også «venstreekstreme» miljøer en visitt, men disse er visst bare til bry for et par ambassader i hovedstaden og ellers ganske ufarlige. Vi får opplyst at «det har vært mindre bruk av vold blant norske venstreekstreme». For vår del kan vi ikke minnes at det har vært noen «venstreekstrem bruk av vold» overhodet. Men pytt pytt, hvis PST sier det, så er det vel en klarert sannhet.

Mest interessant ved trusselvurderingen er erkjennelsen av at ekstremisme utføres «av personer som bruker eller oppfordrer til bruk av vold som virkemiddel for å nå politiske mål» og at

«Deltagelse i kamphandlinger kan føre til en lavere terskel for bruk av vold i andre situasjoner. Enkelte som har deltatt i kamphandlinger, kan videre være disponert for traumer som kan resultere i voldelig adferd.»

En slik selverkjennelse fra øvrigheten har vi ikke hørt tidligere. Skal vi tolke dette som en skarp irettesettelse av krigs- og utenriksministeren fra PST sin side? De norske kolonikrigerne bruker som kjent vold som virkemiddel i Afghanistan for å nå NATOs politiske mål, og terskelen for voldsbruk blir nok enda lavere når de kommer hjem med krigstraumer.

Muligheten for at vi overestimerer graden av selvinnsikt hos vår krigsregjering og dens sikkerhetsorganer en smule, bør nok holdes åpen.