Illustrasjon ved Art-x A.I artxai fra Pixabay
2023 var året da det gikk opp for folk at de største og farligste rottene går i kjole og dress. Finansrottene rømmer til Sveits. De andre samfunnsgnagerne myldrer på statsskutas øvre dekk.
Etter kinesisk astrologi er vi snart i Dragens år. Rottas år er mer treffende for det norske etablissementet.
Den norske brunrotta, Rattus Norvegicus, opptrer nå i mutert form som finansrotter og krigsrotter, eller som «uvitende inhabile» skadedyr i departementene. Rotter er grådige og egoistiske, men snille med sine venner, sies det. Og det stemmer jo rimelig bra med alt vi har lært om norske toppolitikere og det statlige byråkratiet i året som gikk. Habilitetsregler eller motvilje mot å fråtse i andres dødskamp er ukjente begreper i rottenes verden. Finansrottene er særlig flinke til å finne nye habitat uten skatteplikt. Ettersom rottefangeren fortsatt befinner seg i Hameln, har de rømt til Lugano. De fleste av artsfrendene deres velger å gnage videre på de smakfulle restene av velferdsstaten og rotter seg sammen med våpenindustrien.
For vanlige folk i og utenfor landet var lyspunktene få i 2023, om vi da ikke snakker om eksploderende artillerigranater. Resultatet av det LO-toppen kalte et historisk lønnsoppgjør forsvant like fort som sommeren ble skylt vekk av stormfulle Hans. Galopperende priser på mat og strøm fikk følge av ikke mindre enn seks rentehevinger fra Norges Bank. Fattigdommen satte nye rekorder og nordmenn har høyest gjeldsbelastning i verden.
Nå begynner krisetegnene å melde seg. Byggeaktiviteten har helt stoppa opp, samtidig som boligmangelen bare øker. Sådan er kapitalismens meningsløse vesen. Og så lenge kapitalen styrer algoritmene, skal det mer enn kunstig intelligens til for å redde oss fra galskapen.
2023 var året da regjeringa og energiminister Terje Aasland skulle få kontroll med strømprisene. Dessverre hadde et regjeringsoppnevnt utvalg ikke tid til å se på om strømmen kunne frikobles fra markedet og igjen bli et alminnelig samfunnsgode. Visst var det mulig uten å erte opp ESA og EØS, men det får være måte på hva et utvalg skal bruke tida si på. Så da ble konklusjonen at det ACER-styrte strømmarkedet er velfungerende. Som det jo også er. For kraftprofitørene.
Kloke hoder fant ut at ved å tappe vannmagasinene, etablere batterifabrikker og elektrifisere sokkelen, kunne man skape et kraftunderskudd Norge aldri har hatt. Og da trengs jo ha mer kraft og flere subsidier av kraftbransjen og batterieventyr av typen Freyr for storstilt gruvedrift og massiv vindkraftutbygging på enda flere områder som skulle være folkets eiendom. Strømpriser bestemt på børs gir et ekstra incitament i så måte.
Forsvarskommisjonen vil ha norsk opprustning uten sidestykke. Det blir ikke vanskelig å få til. For her eksisterer ingen parlamentarisk opposisjon. 2023 var året da SV og Rødt offisielt omfavna krigspolitikken og NATO. Dermed var det bare å konstatere at sosialsjåvinismen har erobra hele den parlamentariske venstresida. SV er regjeringas trofaste støttehjul, mens den nye Rødt-lederen Sneve Martinussen snart kan få sitte på fanget til Støre.
Håpefulle ministersosialister lar seg ikke avspore av at sioniststaten går amok i Gaza med våpen fra norske Nammo, eller av at Norge håner Palestina ved å nekte å anerkjenne den palestinske staten før tidligst etter at landet er lagt i grus. Visst er det klanderverdig, men for opportunistene veier det tyngre at Arbeiderpartiet holder norsk imperialisme på stø kurs i påvente av at en reinkarnert Einar Gerhardsen skal gi oss velferdsstaten tilbake.
På hjemmebane vil regjeringa for folk flest nøye seg med mer kontrollerte sprengninger enn det Israel holder på med. Storstilt gruvedrift og massiv vindkraftutbygging på enda flere områder som skulle være folkets eiendom, er tidens løsen. Det grønne skiftet innebærer å forurense land og sjø med slagg fra mineralutvinning til lands og til havs.
Virkeligheten er dyster. Men alt er ikke helsvart, folkens!
Overkjøring av samene på Fosen møtte beintøff motstand fra en svær allianse av naturvernere, ungdom og samer. Den tvang regjeringa til å innrømme menneskerettighetsbruddene som allerede var slått fast av Høyesterett.
Justisminister Mehl måtte gjøre retrett overfor motstanden mot forsøk på å stramme inn Offentlighetsloven. Som hevn varsla regjeringa nye drakoniske unntakslover i førjulsstria.
Fra fagbevegelsen fikk stat og kapital flere nesestyvere. Opposisjonen vant flere overveldende seire på landsmøtet i Fellesforbundet. Landsmøtet sa et dundrende nei til mer utvanning av AFP og krevde Norge ut av ACER. Så nå må Jørn Eggum trosse sine egne på Youngstorget.
Apatien som har prega opinionen i utenrikspolitikken i årevis, ble i 2023 avløst av en massemobilisering vi ikke har sett siden den ulovlige krigen mot Irak. Over hele landet har titusener vært ute i gatene. Ikke én, men mange ganger. Bare i Oslo møtte 15 – 20 000 opp ei uke før jul. Den folkelige støtten til Palestina og det kjempende Gaza er enorm og voksende. Folket har gjennomskuet dobbeltmoralen og krever boikott og slutt på våpensalg.
Det er blitt vanskeligere for makthaverne å gjøre hva de vil, uten at de blir gjennomskuet og møter motstand. Det gir håp for 2024.
Når rottene rømmer, er det et tegn på at skipet synker. Da står valget mellom å rope «alle mann til pumpene» i kor med borgerskap og reformister, eller å bygge en sjødyktig sosialistisk farkost der arbeiderklassen har inntatt styrhuset.