16 juni 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Ekstremismen er så allestedsnærværende at den har fått status som «normal».

Først når vi skrur klokka en generasjon eller to år tilbake i tid, innser mange at det er det «normale» som er ekstremt.

La oss ta noen få eksempler, i tilfelle leseren ikke henger med.

– Bla opp noen tusenlapper, så går du forbi alle andre som venter på operasjon!

Sånt kunne du ikke ha sagt offentlig i 1975, uten å bli erklært for å være ekstrem og et egoistisk svin.

Men det kan du fint si i 2016. Ja, du kan markedsføre det med svære annonser og reklamespoter. Helt uten å bli stilt til veggs. Det er jo bra at noen får behandling, ikke sant?

Uten å bli stemplet som ekstremist og krigshisser kunne du i for eksempel 1975 heller ikke ha sagt dette:

– Norge skal sammen med allierte, med eller uten FN-mandat, sende spesialstyrker for å opprette demokrati og styrte regimer i andre land.

Det kan du fint si i 2016. Ja, du bør si det om du ikke skal bli mistenkeliggjort som samfunnsfiende.

Ikke en gang under den kalde krigen var det noen som skreik om å kutte handelen med Russland eller som fornektet Sovjetunionens avgjørende innsats i kampen mot Hitler-fascismen. Det ble heller ikke, iallfall ikke åpent, sagt at finnmarkingene er upålitelige og unasjonale fordi de ønsker et godt forhold til sine russiske naboer.

I 2016 er det comme il faut. Det er helt mainstream. PST nekter å dementere at finnmarkingene mistenkes for å være mer lojale mot Russland enn Norge!

Ei heller kunne du i 1975 ha sagt følgende og samtidig forvente å bli møtt med respekt:

– Hvis vi må ta imot flyktninger i nød, så vil vi i hvert fall ikke ha de som er sjuke. Og barn uten papirer må vi naturligvis sende ut av landet, slik at vi sender et tydelig signal!

Men i 2016 kan du fint si sånt. Det er helt mainstream. Særlig hvis du er politiker. Eller minister.

– Gamle og nye nazister, rasister og fascister må da få organisere seg og ytre seg fritt! Noe annet er udemokratisk!

Dette blir sagt daglig i og utenfor kommentarfeltene. Og fra regjeringskontorene. Også etter 22. juli 2011.

Du kunne jo ha forsøkt å si det offentlig i for eksempel år 1950.

Da ville du ha fått på kjeften som fortjent.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre