Kongene av Frontfaget, det vil si tariffpartene i industrien som legger glasstaket over de øvrige overenskomstene i privat sektor, het for ikke lenge siden Stein Lier-Hansen og Jørn Eggum.
Eggum var utpekt til tronarving i LO-dynastiet. Lier-Hansen kunne kanskje ha blitt regent i NHO.
Så kom den ufrivillige abdikasjonen for dem begge, allerede før kroninga. Eggum måtte trekke seg som kandidat til ledervervet i LO kort tid før kongressen, han måtte også si fra seg vervet som leder av Fellesforbundet. Lier-Hansen har tilbrakt vinteren i retten, tiltalt for grov korrupsjon.
Lier-Hansen var litt for glad i private jaktturer med sjøfly og restaurantbesøk på Norsk Industri sin regning. Eggum var litt for ivrig etter å tilkalle kvinnelige tillitsvalgte i forbundet når han trengte intim fysioterapi etter slitsomme lønnsforhandlinger i seine nattetimer.
Den største synden var nok likevel at begge aktivt kritiserte den EU-dikterte strømpolitikken til regjeringa.
De to likte å ta en uformell prat for å «bygge relasjoner mellom tariffoppgjør», som Jørn Eggum beskriver det overfor E24. Norsk Industri betalte alltid pils og middag. Ikke én gang, men ved 232 anledninger, ifølge restaurantregningene som Stein Lier Hansen presenterte for Norsk Industri. Ifølge Eggum var dette helt naturlig, men han avviser at det skjedde i så stort omfang og på restauranter han «knapt kunne uttale navnet på».
Det vi kjenner som rammene for frontfaget ble gjerne rabla ned på en serviett, mens de to herrene med partibok i Arbeiderpartiet venta på sitt ulempetillegg i form av en café avec.
Men kongsemner lever farlig hvis de glemmer hvem som vokter kronregaliene. «Min Gjerning er at tømre Kongsstolene i dette Land, ikke at sidde deroppe og styre Folk og Rige», som bisp Nikolas sier i Ibsens Kongsemnerne.
Noen på Majorstua og på Youngstorget har kanskje lest Ibsen.
