Forsvarets glansede magasin «Innsats»
er spredd i en halv million eksemplarer
– selvsagt med kvinner i fokus.Kvinnelig verneplikt handler verken om likestilling eller forsvar av Norge, men om å styrke musklene til norske kapitalinteresser internasjonalt i aktivt ledtog med USA og Nato.
Jubelen står i taket fra Rødt og SV til FrP, for ikke å snakke om i Forsvaret. Fredag den 14. juni 2013, tre dager etter markeringa av 100-året for kvinners stemmerett, banket Stortinget loven om såkalt kjønnsnøytral verneplikt igjennom.
Den 14. oktober 2014 vedtok Stortinget nødvendige lovendringer for å innføre kvinnelig verneplikt fra 2016. – Nå kan vi velge de beste og mest motiverte blant begge kjønn, sier forsvarsministeren til VG.
Ungdomsorganisasjoner fra FrPU til RU har siden 2008 sammen med Forsvaret drevet aktiv lobbyvirksomhet for å få moderpartiene til å gå inn for kvinnelig verneplikt. Allerede i 2007 utnevnte RU krigsministeren til Ukas helt og ga henne «Rød Ungdoms fulle støtte i kampen for likestilt verneplikt!»
Kampanjen har lyktes til fulle. På landsmøte etter landsmøte denne våren har SV, Ap, Høyre, Venstre og FrP vedtatt støtte til denne «kvinnesaken». Utenriksminister Barth Eide storkoser seg og ler selvfølgelig hele veien til Brussel, der han kan overbringe den glade nyheten.
Vedtaket omfavnes som feminisme, likestilling og kvinnefrigjøring par excellence. Dette er dobbelt hykleri og likestilling snudd på hodet.
Alminnelig verneplikt som omfatter hele befolkningen, menn som kvinner, er absolutt å foretrekke framfor en profesjonell, vervet hær. Men vernepliktsforsvaret i Norge er i praksis allerede likvidert. Nedbygginga startet allerede under forsvarsminister Kosmo i 1996, og bakgrunnen var at man allerede da innså behovet for en omvurdering «i lys av de utfordringer som bruk av norske styrker i operasjoner utenfor landets grenser innebærer».
Nedbygging av vernepliktshæren har gått hånd i hånd med omlegging fra et land- og sjøforsvar til en angrepshær skreddersydd for utenlandsoperasjoner à la Libya. Den allmene verneplikten politikerne snakker om er historie. Det de snakker om er i virkeligheten en utplukkingsplikt, plikt til å gå i Natos krigstjeneste dersom du blir vurdert som kvalifisert og motivert.
Det eksisterer i 2013 ingen virkelig verneplikt for menn. Bare en tredjedel av den mannlige befolkningen avtjener «verneplikten». Den som ikke vil og er «motivert», siles ut ved sesjon. Enda færre kvinner vil bli funnet «verdige».
Stoltenberg-regjeringa gikk i 2008 inn for sesjonsplikt også for jentene, nettopp for å kunne foreta en tilsvarende utsiling. Problemet med denne løsninga, sett med Forsvarets og Natos øyne, var at kvinnene som ble silt ut som verdige og brukbare for Natos formål fremdeles kunne si nei. Og det har 92 prosent av dem gjort.
Som Torild Skard fra Norsk Kvinnesaksforening skreiv i Dagsavisen 4. april:
«Forsvaret har lenge drevet målbevisst jakt på kvinner. Det er satt i gang en bred innsats for å få flere med i det militære med endring av regler, kampanjer, skolering og innkalling til sesjon. Målet er nå 20 prosent kvinner. Men man har bare nådd åtte prosent, så det fremmes krav om tvungen verneplikt for kvinner.»
Dette problemet har nå Stortinget løst, med hysterisk bifall fra stort sett hele «venstresida».
Sakens kjerne er at Forsvaret og Nato vil ha profesjonelle soldater som lystrer minste vink, og da vil de velge ut de som er fysisk og «mentalt» best skikka og lettest manipulerbare til å sendes på imperialistiske utenlandsoppdrag. Kjønnet er irrelevant. Det handler overhodet ikke om «likestilling», men om å doble utvalget. Norge følger her i Israels fotspor, en av få imperialisttater som har kvinnelig verneplikt.
Derfor er loven om kvinnelig verneplikt i sitt innhold reaksjonær, uansett hvor mye den serveres med fraser om likestilling, og uansett hvor mye den omfavnes av en eksepsjonelt naiv venstreside, som har latt seg rundlure av snikksnakk og hedersord av typen likestilling og feminisme.
{jcomments off}