Revolusjon ønsker alle lesere, abonnenter og støttespillere et godt nytt og rødt kampår 2015!
Alle tegn i tida viser at det går mot større klassekonfrontasjoner i året som kommer. Her er vår lille oppsummering av noen av fjorårets viktige begivenheter.
Arbeidsfolk viste muskler
Gjennom hele året har bryggesjauerne fortsatt sine blokader og sympatiaksjoner. De har ikke latt seg kue av hets, klassedommer, politiangrep eller pisslunken «støtte» fra LO sentralt.
Lærerne og de ansatte i LO-systemet var ute i konflikt og oppnådde viktige delseire. Generelt er det en voksende vilje til å forsvare rettigheter, noe som har manifestert seg tydelig i raseriet mot regjeringas framstøt for å åpne slusene for midlertidige ansettelser og søndagsarbeid gjennom endring av arbeidsmiljøloven.
Upopulær regjering
Med sine angrep på arbeidsfolk, velferdskutt, politivæpning og kvesting av lokaldemokratiet faller oppslutninga om H/FrP-regjeringa som en stein.
8. mars-togene var større enn på flere tiår da kvinnene gikk ut i gatene til forsvar av abortloven. Oppunder jul var praktisk talt hele Kristiansunds befolkning ute på gata i protest mot planene om å legge ned sjukehuset på Nordmøre.
Politistat i emning?
I 2014 ble politiet for første gang på en generasjon satt inn mot streikende arbeidere, nærmere bestemt mot bryggesjauerne og andre fagorganiserte i Tromsø. Siden har vi fått en «midlertidig væpning» av politiet som skal forberede oss på et paramilitært politikorps. Påskuddet er terrorfrykten som ble brukt som påskudd for å iverksette unntakstilstand i flere uker av sommerferien.
PST har krevd innsyn i «stordata», det vil si alt som finnes av elektronisk kommunikasjon. Kravet fra PST er langt mer vidtrekkende enn datalagringsdirektivet til EU, et direktiv så dramatisk at EU sjøl fant å måtte hive det på båten.
Oppunder jul avslørte Aftenposten at det foregår omfattende avlytting av offentlige institusjoner, finansaktører og privatpersoner en rekke steder i Oslo sentrum. PST, NSM og andre sikkerhetsorganer hevder var helt ukjent for dem.
Krig og militarisering
Etter at Jens Stoltenberg ble utpekt som ny generalsekretær for NATO, har Norge trappet merkbart opp militært. Norge har kastet seg på sanksjonene fra EU og USA mot Russland. Telemark bataljon og andre stridsenheter har deltatt i aggressive militærøvelser i Latvia, og har deretter paradert med fullt kamputstyr midt i landets hovedstad. Også i Irak og Ukraina skal Norge gi militær assistanse. Russerfrykten har metodisk blitt hausset opp i mediene i året som gikk.
Fascisme og økt krigsfare
Norske myndigheter har direkte og indirekte støttet oppunder kuppet i Ukraina, der reint fascistiske oprganisasjoner spilte og spiller en hovedrolle. Sammen med NATO og USA fortsetter Norge å fyre opp under denne konflikten, der landets russisktalende befolkning blir terrorisert og bombardert. Innblandinga fra vestlige land truer med å bringe Europa på randen av en ny storkrig.
Terrorkrigen
I Syria har norske myndigheter i flere år understøttet en annen, enda mer obskur variant av fascisme, i form av jihadistiske terrororganisasjoner og leiehærer. Helt fra starten av har disse gruppene dominert den syriske opposisjonen mot det sekulære Assad-regimet, og de har derfor blitt sponset og utstyrt av Vesten og de mest reaksjonære arabiske regimene.
Men da Nusrafronten og deretter Islamsk stat (ISIL/ISIS) følte seg sterke nok, har de fulgt sin egen barbariske agenda og skapt problemer for sine «fosterforeldre». Imperialistene og Gulf-statene har svart med å skape en ny krigsallianse mot sitt eget avkom. I denne inngår også Norge. Men de ønsker ikke noe fullstendig nederlag for jihadistene som gir dem et evig påskudd for «humanitær intervensjon» og et springbrett for å gjøre ende på Assad-regimet i Damaskus. Den virkelige kampen mot IS blir derfor ført av kurderne, av det modige folket i Rojava og av den syriske regjeringshæren.
Staten Israel har gitt sitt bidrag til «kampen mot terror» ved flere bombe- og rakettangrep mot mål i Syria kontrollert av landets lovlige regjering.
I sommer gikk Israel nok en gang amok mot Palestina. Sioniststaten massakrerte 10 palestinske barn om dagen i de 50 dagene krigen varte. I alt 2200 palestinere ble drept, nesten alle sivile. Den palestinske motstanden slo tilbake mot overmakta. De vel 60 døde på israelsk side var nesten alle soldater.
Lyspunkter
2014 var også året da en kommunistisk presidentkandidat hadde reelle vinnersjanser – i et arabisk land. Hamma Hammami fra Folkefronten og Det tunisiske arbeiderpartiet kom på tredjeplass blant et 30-talls kandidater.
Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO) markerte sitt 20-årsjubileum i Istanbul i november. Det var en svær festmarkering som viste at IKMLPO er blitt til en virkelig verdensbevegelse med voksende politisk innflytelse i klassekampen på fire kontinenter.