Fri flyt av fanger er visst den femte «friheten» i EU/EØS. Er private fengsler etter amerikansk modell det neste vi har i vente?
Regjeringa inngikk i juli en avtale med Nederland om å sende 242 norske fanger til et hollandsk fengsel.
Med Stortingets tilslutning har norske justismyndigheter innført en ny form for «outsourcing» gjennom å betale en annen stat for fengselsplasser.
Nederlandske innsatte blir flyttet for å gi plass til norske fanger, noe de nederlandske fangene har protestert på – til ingen nytte. Den 1. september holder Justis-og beredskapsdepartementet åpningsseremoni (sic!) i «Norgerhaven», nord i Nederland.
Tvilsomt og dyrt
Justisminister Anders Anundsen (Frp). 
Foto: Justis- og beredskapsdepartementet.Begrunnelsen for fangeeksporten er den lange norske soningskøen. Til tross for at det er bygget flere nye fengsler, venter 1300 straffedømte på å sone, ifølge nrk.no. Rent bortsett fra at det bryter med alle normale kjøreregler for en rettsstat, er den spesielle fangeeksporten til justisminister Anundsen (FrP) en svært kostbare affære for norske skattebetalere.
Både advokater og forskere har kritisert fangedeportasjonen fordi det kan bety at de innsatte mister sine norske rettigheter til både helse og utdanning.
Private fengsler i USA
Det er en kjent sak at FrP er ivrige tilhengere av den amerikanske modellen på nær sagt alle områder. I USA har private fengsler eksistert i årevis, og det er en særdeles lukrativ geskjeft for de som driver denne virksomheten. Det er derfor grunn til å spørre om fangeleasingen til Nederland er et første steg mot privatisering av fengselsvesenet også i Norge.
Fanger i noen av de private fengslene leies ut som regelrette slaver i gruvevirksomhet og annen industri. Disse er den klart billigste arbeidskrafta som er å oppdrive, og er en sterkt medvirkende faktor til at ingen andre land i verden kommer i nærheten av USA i andelen av befolkningen som sitter bak lås og slå.
To millioner sitter innelåst
Det er ca. to millioner innsatte i statlige, føderale og private fengsler i USA. Av disse er 130 private profittdrevne fengsler. Ifølge California Prison Focus «har ingen andre samfunn i menneskets historie fengslet så mange av sine egne borgere».
Tallene viser at USA holder flere mennesker innelåst enn noe annet land: En halv million mer enn Kina, som har en befolkning fem ganger større enn den amerikanske. Statistikken viser videre at USA har 25 prosent av verdens innsatte, men bare fem prosent av verdens befolkning. Antall innsatte økte fra en million i 1990 til 2 millioner i år 2000. Tallet på innsatte i privatdrevne føderale fengsler doblet seg igjen i perioden 2000 til 2010.
En lukrativ virksomhet
USA har 25 prosent av verdens innsatte, men bare fem prosent av verdens befolkning.
Fengselsindustrien er en av de store vektsnæringene i USA. Den drar inn en årlig fortjeneste på mer enn tre milliarder dollar. Investorene sitter på Wall Street. Noen av selskapene som har høstet gevinst av fengselsarbeid er IBM, Boeing, Motorola, Microsoft, AT & T, Wireless, Texas Instrument og Dell. Lista er mye lengre.
GEO og Corrections Corporation of America er de to største selskapene. De driver aktiv lobbyvirksomhet overfor senatorer og andre politikere. Florida-senatoren Marco Rubio stiller som en av det republikanske partiets mange presidentkandidater. Da Rubio var leder for representantenes hus i delstaten Florida fikk GEO en føderal kontrakt for å bygge et fengsel til 110 millioner dollar.
I løpet av sin karrière har Rubio mottatt 40 000 dollar i kampanjedonasjoner fra GEO. Dette meldte avisa Washington Post den 28. april i år.
Rent-a-cell
De private fengslene leverer tjenester til de føderale og statlige fengslene. Private fengsler i Texas tilbyr andre delstater med overfylte fengsler «rent-a-cell»-tjenester. Import av kriminelle med langtidsdommer er en spesielt lukrativ virksomhet.
Fengselsindustrien er en sterk pådriver for strenge straffer for småkriminalitet, ettersom flere straffedømte gir mer profitt. Dommere har fått fett betalt under bordet for å skjerpe straffene, slik som «Cash for Kids»-skandalen i Pennsynlvania avslørte.
Røtter i slaveriet
Fengselsarbeid har sine røtter i slaveriet. Etter borgerkrigen 1861–1865 ble det innført et system for «utleie av fanger» for å fortsette slaveritradisjonen.
Innsatte i statlige fengsler får minstelønn for sitt arbeid, men ikke alle. I Colorado får de ca. to dollar i timen. I privatdrevne fengsler får de så lite som 25 cent per time for inntil seks timer om dagen. Det svarer til $20 i måneden.
Investorene i fengselsbransjen trenger ikke å bekymre seg for streik, ferieavvikling eller overtidsbetaling. Her er det ingen som kommer for seint på jobb eller må hente i barnehagen. Den som ypper og er misfornøyd med lusebetalinga, havner på glattcelle.
Slik kan kanskje den norske framtida bli hvis linja til Anundsen & Co får råde grunnen.
Kilder: Justis- og beredskapsdepartementet, Global Research og Washington Post.