Grønnmaling av EU er det nye lokkemiddelet. Det er en krevende malerjobb!
EU-tilhengerne vil ri på den grønne bølgen og håper at Miljøpartiet De Grønne kan dytte Norge inn i Den europeiske unionen.
Arbeiderpartiets Espen Barth Eide, byrådsleder Raymond Johansen og tidligere nestleder Helga Pedersen åpner for å få MDG inn som koalisjonspartner i regjering. Det er ei linje som kan føre til full splittelse i Arbeiderpartiet, men ringreven Barth Eide er villig til å ta sjansen i håp om å realisere sitt store prosjekt: norsk medlemskap i EU. Han håper samtidig at et «grønt» kursskifte skal snu velgerflukten fra Ap.
Reaksjonene i deler av LO-systemet, særlig i Fellesforbundet og Industri Energi, har vært voldsomme. Forbundsleder Jørn Eggum ba først Barth Eide ryke og reise. Det er fordi MDG ønsker å avvikle hele olje- og gassproduksjonen og dermed titusenvis av arbeidsplasser i oljebransjen.
MDG er – i likhet med Barth Eide – tilhenger av at EU gjennom energibyrået ACER styrer strømflyten i Europa, kamuflert som en europeisk satsing på «grønn energi». Det betyr at den helgrønne norske vannkrafta blir bytta bort mot «brun» balansekraft og at den norske strømprisen går i været – også for industrien, uten at det bekymrer De Grønne. Industri Energi har vært sentrale i kampen mot at Norge skal underordne seg EUs energibyrå. Hele LO sa i 2018 nei til ACER.
Om Barth Eide & Co. får viljen sin, risikerer Ap helt å miste kontrollen over LO og fraksjonskampene i partiet kan eskalere til full innbyrdeskrig. Linja til MDG er uspiselig for industriforbunda og for mange karrièrepolitikere i Ap innvalgt fra industrifylker på Vestlandet. Håpet til Jonas Gahr Støre er at både Fellesforbundet og De Grønne vil moderere seg. Flørten kan fort bli til en date. Fagforbundet har allerede meldt seg som «brobygger» og stortingsrepresentant Une Bastholm antyder at MDG er innstilt på å forhandle fram kompromisser når det gjelder utfasing av oljeproduksjonen.
EU-lobbyen i og omkring Ap-toppen ser en strategisk mulighet til å seile på den grønne klimabølgen som manifesterte seg i valgframgangen til MDG. Kombinasjonen av velfundert miljøbekymring og det som kan minne om en regissert kampanje har fått ungdommen ut i gatene – en ungdom som har et heller fjernt forhold til hvorfor folk i Norge to ganger sa nei til medlemskap i EU. Mange av dem var ikke en gang født i 1994.
Det er her Ap-strategene ser nye muligheter. De vet at en omkamp om EU med NHO og Høyre i spissen er dømt til nederlag. Et EU-vennlig MDG med ungdomsappell gir nytt håp. Budbringeren for den nye erkjennelsen er VG-redaktør Hanne Skartveit. Hun spør lokkende: – Tør MDG si ja til EU?
«Hvis det er MDG som fører an i en ny EU-debatt, vil den få et helt annet utgangspunkt enn sist, og en helt annen ramme. Dette er ikke så umulig som det høres ut. Mens store deler av miljøbevegelsen fortsatt er stivnet i sin EU-motstand fra 1994, er mange MDGere langt mer positive til Europa. MDG sier ja både til EØS, og til det europeiske energisamarbeidet, Acer.» (VG 14. september 2019.)
Skartveit avslutter med: «Høyre og Ap har sviktet i sitt forsvar for EØS-avtalen. Også her kan MDG spille en rolle.»
Dette er strategien i et nøtteskall. Skulle hovedstrategien for norsk EU-medlemskap slå feil, vil MDG i det minste sørge for å holde Norge i EØS-folden.
I valget mellom å holde Ap-skuta flytende eller full underordning under Brussel, kan det se ut til at EU-tilbederne i høyresosialdemokratiet er villige til å ofre eget parti om nødvendig. Når ikke Ap er i stand til å få Norge inn i EU, så overlater de gjerne stafettpinnen til MDG. Det spiller liten rolle hvordan Norge blir innlemma i unionsprosjektet, bare det faktisk skjer.
Dette bør være et tankekors for flere enn frustrerte sosialdemokrater i LO og Ap.
Atskillige progressive bør også revurdere sin oppfatning av det «radikale» MDG, som av en eller annen merkelig grunn blir regnet til venstresida. MDG er tilhenger av miljøverstingen NATO. Offisielt har partiet ennå ikke tatt stilling for EU.
Det kan være et spørsmål om tid. To av partiets bystyrerepresentanter i Kristiansand og Bergen, Kristin Knutsen og Josefine Gjerde, responderte raskt på invitten fra Hanne Skartveit. «Om vi våger, kan vi i MDG sørge for at Norges kurs styres i riktig retning, og inn i den Europeiske Union», skriver de i VG 19. september. Dette til tross for at flere punkter i partiets program, som at MDG vil ha ett samla jernbaneselskap under nasjonal kontroll, ikke lar seg kombinere med EU-medlemskap.
MDG kan vise seg å bli et farlig parti for arbeiderklassen, for ungdommen og for folk flest hvis partiet lar seg bruke som nyttig idiot for kapitalens hovedpartier Høyre og Arbeiderpartiet. Og for de europeiske monopolenes union.