fredag 27 november 2020

konkursEt konkursras kan stå for døra. Det er arbeidsfolk som får svi for kapitalsaneringa.

Fredag den 13. mars 2020 gikk Norge mer eller mindre i stå som følge av koronaviruset. Landet er i delvis unntakstilstand. Vi står overfor ei økonomisk og sosial krise som langt vil overgå den såkalte finanskrisa.

Det som på overflaten ser ut som ei viruskrise, dekker over ei gjelds- og overproduksjonskrise som har bygd seg opp over mange år. Viruset var alt som skulle til for å utløse den.

Krisa som uansett måtte komme

Gjennom seddeltrykking og nullrentepolitikk har statene og det internasjonale bankvesenet produsert penger med innebygd rabatt. Hele den vestlige industrialiserte verden sitter på et gigantisk fjell av statsgjeld og personlig gjeld. De begrensa oppgangskonjunkturene det siste tiåret skyldes først og fremst kreditt og pengetrykking.

Aldri i historien, bortsett fra etter de store krigene, har så mange stater vært nedtynget av utenlandske og innenlandske gjeldsforpliktelser. I så måte er den norske staten, med sin positive gjeldsbalanse, et unntak. Til gjengjeld er det norske folkets private (bolig)gjeld til for det meste private kreditorer, i verdenstoppen. Inkassosakene økte i antall lenge før noen hadde hørt om korona.

Nå må Oljefondet brukes på investeringer i folk, helse og velferd!

Titalls milliarder av Statens pensjonsfond – utland er i løpet av noen dager blåst vekk på verdens blodrøde aksjebørser. Nå er tida inne for å spytte oljepengene inn i norsk økonomi, helse og velferd. Det innebærer å sette til side statsstøttereglene i EØS og Stortingets eget idiotvedtak fra sommeren 2019, som la inn et lovforbud mot å bruket fondet innenlands i Norge!

Trigget av transport og service

Denne gangen er det service- og transportsektoren som trigger krise i resten av økonomien. Det har ikke minst sammenheng med en stadig mer globalisert økonomi. Når flytrafikken og reisevirksomheten stopper opp, brer virkningene seg som ringer i vannet. Flybransjen har vært hjemsøkt av krisekutt og kapitalsanering i mange år allerede. Krisa vil tvinge fram en omfattende kapitalsanering og fusjoner der bare de største overlever.

Titusener av arbeidsfolk i en rekke bransjer vil bli permittert og avspist med dagpenger. Det betyr det mer enn to tredjedeler av lønna forsvinner (dagpengene utgjør 62 prosent av normallønna) og at folk raskt får problemer med å betale ned på sine bolig- og forbrukslån.

Teksten fortsetter nedenfor bildet.

SAS-maskin på Gardermoen. Selskapet er i krise, om enn ikke i like stor grad som Norwegian. © Revolusjon.SAS-maskin på Gardermoen. Selskapet er i krise, om enn ikke i like stor grad som Norwegian. © Revolusjon.

Kapitalen, som vanligvis hyler mot statlig innblanding i økonomien, krever at folkets skattepenger skal brukes til å gi selskapene avgiftslettelser, innfri gjeldsberget og redde aksjonærene fra tap og ruin. Storselskaper og banker som inntil videre har kapitalreserver, vil sørge for å utbetale store utbytter før krisa treffer selskapene. Sjøl Finanstilsynet advarer mot at Norges Bank putter penger i lommene på aksjonærene ved å åpne kredittkranene og senke krava til kjernekapital.

Utbyttestopp vil krenke den private eiendomsretten

Under kapitalistiske samfunnsforhold er det helt usannsynlig at det blir innført lover som innskrenker borgerskapets rett til å berike seg på samfunnets bekostning. Den private retten til eiendom og til å utbytte andre, er et hellig prinsipp. Et klassekrav om utbyttestopp i alle bransjer vil utfordre en grunnpilar i det kapitalistiske økonomiske systemet. Det er i seg sjøl god grunn til å reise dem.

Regjeringa har lagt fram en lang rekke krisetiltak. Noen av disse – som fjerning av karensdager for dagpengeutbetaling – er bra, men de fleste tiltakene er utforma for å tjene kapitalens interesser. Ved at arbeidsgiverperioden kortes ned til bare to dager, taper en med industriarbeiderlønn brutto 11 000 kroner. Nettotapet er på drøyt 7 000 kroner ettersom karensdagene tas vekk.

Kapitalens plan for å redde seg og pengesekken sin er at arbeidsfolk skal betale. Det er vi som skal miste jobben, det er vi som skal permitteres, det er vi som skal få lønnsnedslag og det er våre pensjoner og skattepenger som skal hentes inn for å redde de rike. Sammen med fagtoppen i LO har NHO utsatt lønnsoppgjøret til høsten fordi noe annet ville være «uforsvarlig» siden den økonomiske utviklinga er så usikker. På godt norsk betyr det at det legges opp til et tilnærma nulloppgjør når krisevirkningene og massepermitteringene har slått inn for fullt. Da vil vi få høre at «alle må stå sammen» på tvers av klasseskillene. Dersom det mot alle odds skulle bli et spiselig resultat til høsten, så hjelper ikke det dem som sårt trenger å plusse på lønna si fra 1. mai.

Kravet må være en øyeblikkelig krisekompensasjon på fem kroner timen i tillegg for alle, med eller uten statlig medvirkning! Så får heller LO-forbunda og NHO finjustere overenskomstene til høsten.

Tvangstiltak på trappene

Om vi nekter å legge helsa vår, lønna vår og livet vårt i potten til grådige kapitalister, så forbereder makthaverne seg i kulissene på å bruke tvang og unntakstilstand. Vårt stalltips er at de vil se sitt snitt til å få Storinget til å innføre forslaget til en ny krisefullmaktslov.

Krisetiltak kan misbrukes til å innskrenke rettigheter

Påfølgende tiltak av diktatorisk natur vil bli lansert som nødvendige helsetiltak i befolkningens egen interesse. Det er dette som gjør denne krisa, som nå er i startfasen, spesiell og ekstra farlig. Frykt i befolkningen gjør det langt lettere å innføre varige tiltak som innsnevrer rettigheter, mange vanlige folk vil applaudere sånne begrensninger fordi de ikke overskuer de langsiktige politiske og økonomiske konsekvensene.

Kjemp for rettmessige krav, ellers blir du flådd!

Økonomiske kriser er kapitalismens følgesvenn. De er stadige påminnelser om at systemet vi lever under ikke er liv laga og at bare et sosialistisk samfunn gir ei krisefri framtid. Derfor må arbeiderklassen ta lærdom av krisa og gjøre allsidige forberedelser på å ta samfunnsmakta.

Inntil arbeiderklassen er sin oppgave bevisst og den revolusjonære situasjonen inntreffer, må vi reise og kjempe for rettmessige krav. Gjør vi ikke det, blir vi flådd til skinnet – spesielt i krisetider.

Her er noen av de viktigste umiddelbare krava:

  • Full lønnskompensasjon ved permitteringer og omsorgsforpliktelser
  • Minst seks måneders rente- og avdragsfritak på alle boliglån under fem millioner
  • Statlig konfiskering og overtakelse av livsviktige selskaper som trues av konkurs. Staten skal overta selskapene, ikke gjeldsforpliktelsene!
  • 12 måneders forbud mot utdeling av aksjeutbytte og pengeflytting fra bedriftene
  • Likviditet til bankene skal gå til folk og industriproduksjon, ikke til bankaksjonærene!
  • Alt helsepersonell må tilbys heltidsstillinger NÅ!
  • Stopp alle sykehusnedlegginger, bygg 20 nye!
  • Gjenreis nasjonal produksjon av legemidler
  • Nei til utsatt lønnstillegg, fem kroner i timen i krisetillegg nå!
  • Avvis alle EØS-avtalens begrensninger på statsstøtte og statlig eierskap
  • Bruk Oljefondet! Omgjør vedtaket om at Oljefondet ikke kan brukes innenlands!

Les også: Virusbefengt kapitalisme