Ei lys framtid for oss betyr å slokke lyset for kapitalismen. Illustrasjonsfoto.
Nedlegging av ELKO-fabrikken på Åmot i Modum illustrerer hvor sjukt det kapitalistiske systemet er, og hvorfor det er tid for å diskutere et revolusjonært oppbrudd som baner vei for arbeiderklassens statsmakt, sosialismen.
ELKO er datterselskap av det franske storkonsernet Schneider Electric. Den norske ELKO-fabrikken produserer blant annet brytere og stikkontakter. Bedriften er tilnærma enerådende på markedet i Norge og går så det griner. Overskuddet er på 187 millioner (2018). Sagt på en annen måte: Hver eneste ansatt skaper en eierprofitt på 2,2 millioner.
Denne bedriften vil Schneider legge ned ved årsskiftet. Det betyr at 85 arbeidere mister jobben, uten utsikter til nytt arbeid i nærområdet. Særlig ikke nå under koronapandemien. 85 arbeidsplasser er uvesentlig for et verdenskonsern med 135 000 ansatte, så lenge det er utsikter til å hente enda større profitt andre steder.
I et rasjonelt samfunn ville det å legge ned en sånn fabrikk vært uhørt
I et rasjonelt samfunn, der mennesker og samfunnsøkonomisk lønnsomhet er det som betyr noe, ville tanken om å legge ned en sånn fabrikk vært uhørt. I det kapitalistiske Norge er det «trist, men naturlig». Kapitalens og profittratens lov står over alt annet.
Staten kan, men vil ikke
Vi kunne ha slutta der, hadde det ikke vært for at Norge er en særdeles rik borgerlig stat med et stort innslag av statlig eierskap, direkte og indirekte. Oljefondet (Statens pensjonsfond – Utland) har riktignok forbud mot å investere i Norge (ja, du leste riktig). Fondet plasserer milliardene i utenlandske aksjer og obligasjoner. Oljefondet er likevel indirekte eier i ELKO – som tredje største aksjonær i Schneider Electric. Men fondet har ikke gjort antydning til å bruke sin eierposisjon til å sikre Åmot-bedriften.
Om vi nå holder oss innafor det kapitalistiske systemets rammer og logikk: Kan ikke da den norske staten kreve at bedriften skal bestå, og om nødvendig kjøpe ut Schneider Electric?
Pengene finnes i massevis, uten at det trenger gå ut over statsbudsjettet en gang. Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond – Norge) vet ikke hvor de skal gjøre av overskuddet sitt. I motsetning til Oljefondet, kan Folketrygdfondet investere i norske selskaper. Men Finansdepartementet har bestemt at fondet bare får lov til å eie 15 prosent av aksjekapitalen i et enkelt selskap.
EU-regler tjener monopolkapitalen
Skulle staten likevel intervenere på den ene eller andre måten, vil EØS-avtalen og overvåkingsorganet ESA slå inn. EUs regelverk er til for store monopoler av typen Schneider. Et oppkjøp fra den norske staten vil enten bli stempla som en form for statlig subsidiering eller som uakseptabel innblanding i den frie etableringsretten i EØS-området. Etableringsretten innebærer også retten til å reetablere og flytte virksomhet fra et land til et annet.
Arbeidsplassene på Åmot kunne ha vært redda ved hjelp av (stats)kapitalistiske metoder, som attpåtil ville ha vært god butikk for staten. Men det er enten «umulig» eller «ulovlig».
Dette sjuke systemet ødelegger livet til folk, det ødelegger økonomien og samfunnet. Vi har alle muligheter til å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og ei lys framtid. Men da trengs det først et radikalt brudd med et system som tjener de få og tyner de mange. Da trengs sosialisme, et samfunn der klassene som skaper verdiene bygger og styrer sin egen stat.
- Lesverdig bakgrunnsreportasje i Fri Fagbevegelse.