Tidens motto, hvis du ikke skulle ha registrert det, er at du skal tøye grensene dine maksimalt. Fysisk. Estetisk. Moralsk.
Vår tids fakirer trer kroker gjennom huden for å heises opp av kranvinsjer foran jublende tilskuere. Det gjelder å tøye smertegrensen. Maksimalt. De som har lyst til å prøve mildere varianter, kan stikke innom et piercing-studio. Ord som utringning har fått nytt innhold. Med løkker av metall kan du la deg trekke etter brystvortene, (kjønns)leppene eller øyenbrynet. Slik kan også andre være med på å tøye dine grenser. Det blir nesten sosialt på den måten. En mer individualistisk variant er å tøye pikken eller blåse opp puppene med silkon.
Dyrt og risikobetont, ja visst. Men du tøyer iallfall grensene, for ikke å snakke om lommeboka.
Aktørene i Robinson-ekspedisjonen skal bli så gale av sult at de dreper og spiser katter. «Karate» underholder på Quart-festivalen ved å bruke en død gris med påhengsmotor som farkost. Moderne kunst er en haug med rottelik på sprit, eller en menneskehånd (hvorfor stoppe der?) i formalin. Hysteriet rundt og straffeforfølgelsen av likskjenderne fra Black Metal-miljøet i Skien virker i denne sammenhengen fullstendig uforståelig. De lå jo bare et lite harehopp foran det som er mainstream…
Leve mangfoldet, spreng grensene! Homogreia fra 90-tallet er snart like kjipt som det å være monogam og hetero. Hvorfor bare ett kjønn, du dobler utvalget hvis du er bi!
Grenser må bare tøyes. Idrettsjenter tøyer ut i den grad at puppene faller ut rett foran kameralinsene. Det er lett å forstå at dette er frigjørende for innestengte pupper, men at det er frigjørende for innehaverskene virker ikke like opplagt.
Grenser er til for å krysses, særlig i krigstider. Lar du deg som vernepliktig verve til Telemark bataljon, trenger du ikke en gang visum. Dessuten gir du krigsminister Krohn Devold en musikalsk opplevelse. (Påstanden er ikke vår, men hennes.)
Ministeren tøyer ut så det må være en fryd for enhver SATS- eller Friskis & Svettis-vert. Hun har allerede greid å tøye grensene til det norske Forsvaret i den grad at denne institusjonens egennavn er blitt en absurditet. Men man kan vel for skams skyld ikke kalle det Angrepet, heller.
Nå sender hun norske guttehvalper for å stikke flere metallgjenstander inn i irakerne, uten at araberne virker spesielt opptatt av å tøye sine smertegrenser ytterligere. De er ikke engang opptatt av å få ring i nesa, slik at de lett kan leies rundt i ørkenen av briter, amerikanere og nordmenn. Pussig. Men nå har disse muslimene aldri vært spesielt trendy, heller.
Da får vel vi tøye grensene for dem. Norske soldater skal kanskje være med på å tøye det britiske reviret rundt Basra så det rekker helt til Kharg-halvøya… Okkupanter? Nei da: Vi er bare grensesprengere, vi!
Forbildet er sjølsagt Israel, som ikke bare sprenger grenser men også hus. Landsbyer sprenges i lufta, deretter rigger man opp en betongmur for å lage nye grenseoppganger. Stor-Israel kjenner ingen grenser.
I arbeidslivet kalles grensesprenging for fleksibilitet. Stortinget har sørga for at overtidsjobbinga kan strekkes til det dobbelte. Og sjølsagt kan du tøye arbeidstida. Normalarbeidsdagen er avleggs, det er langt mer selvutviklende hvis du har noe å strekke deg etter, ifølge VG hjelper Deg.
Kapitalismens frihet er vidunderlig, ikke sant? Så mye grense-sprengende akrobatikk, så mye utstrakt dristighet og selvoppofrelse…
Når det går over alle grenser, synes vi alle det er flott og frekt, samtidig som det skrubber sånn passe ekkelt mot vår småborgerlige samvittighet. Mens det er komplett ufarlig for makthaverne.
Vel pirrer noen av disse grenseoverskridende evenementene den borgerlige moral og rokker ved noen tabuer, men mest av alt sørger de for at massene holder seg i ro innafor den borgerlige ordens rammeverk.
Visst kan vi tøye grensene for den borgerlige moral og etikk. Vi kan til og med dyrke borgerligheten på vrangen. De mest radikale kan være grenseløst kritiske til den rådende orden. Friheten er grenseløs så lenge ingen snakker om å gjøre ende på borgerligheten og den grenseløse utbyttinga gjennom revolusjon og sosialisme.
Det får da være grenser for hva som er akseptabelt!