Natos uoffisielle utenriksministermøte pågår i Oslo fra 25. til 27. april, og byen befinner seg i delvis unntakstilstand. Symptomatisk nok. Vår «beskytter» NATO må framfor alt beskyttes mot folket.
De 26 utenriksministrene drøfter hvordan de skal beseire det afghanske folket, hvordan de skal støtte opp under USAs kriminelle okkupasjon av Irak og hvilke nye aggressive felttog som skal planlegges.
Men denne blokken av imperialistiske røvere er også dypt splitta, blant annet når det gjelder utbygginga av det amerikanske rakettskjoldet i flere europeiske land.
Rundt 1500 mennesker deltok i en fredelig demonstrasjon mot Nato-møtet den 26. april. Demonstrantene ble ledet inn på Kontraskjæret ved Akershus festning, for ikke å forstyrre middagen til banden av organiserte kriminelle i Rådhuset. Etter hoveddemonstrasjonen ville noen aktivister at utenriksministrene skulle vite at det ble demonstrert mot dem, og forsøkte å forsere politisperringene til beredskapstroppen. De ble møtt med tåregass og massearrrestasjoner. Minst 200 ble tauet inn.
SISTE: Politiet gikk natt til 27. april til angrep på Blltz-huset! Dette er etter alt å dømme en ren provokasjon og hevnaksjon som må fordømmes.
Nato – en garanti for nye kriger
Frekt blir det hevdet at Nato har sikret freden i mer enn femti år. Dette er en av de største løgnene i norsk utenrikspolitikk. En løgn gjentatt så mange ganger at mange tror på den.
Men Nato har fra første stund vært en aggressiv allianse. Den ble dannet for å sikre USAs kontroll over landa i Vest-Europa etter krigen, og for å true og underminere det daværende sosialistiske Sovjetunionen og de nye folkedemokratiene i Øst-Europa. Seks år seinere, i 1955, så disse statene seg nødt til å danne sin forsvarsallianse, Warszawapakten, som ble oppløst i 1991.
Den historiske fasiten har vist at så lenge Warszawapakten eksisterte, først som en defensiv motvekt for den sosialistiske leiren, seinere som sosialimperialistisk rival, våget ikke Nato å gå til krig. Det endret seg straks etter at Warszawapakten og Sovjetunionen gikk i oppløsning.
Hvis Nato-alliansen hadde vært en forsvarspakt mot Sovjetunionen, tilsier all logikk at Nato burde ha blitt nedlagt da den kalde krigen var slutt. Det skjedde sjølsagt ikke. I stedet rustet Nato seg til «nye oppgaver», og la om til sin out of area-strategi, med hele verden som operasjonsfelt.
Allerede i 1999 gikk Nato til sin første åpne krig, mot det daværende Jugoslavia. Siden har det gått slag i slag, bokstavelig talt. Og ennå har vi bare sett begynnelsen.
Nato bygger rakettforsvar
USA og Nato har gjennom undergraving, falske løfter, kreditter og regelrette bestikkelser lagt en rekke tidligere Warszawapakt-stater inn under sine vinger, og har dermed fratatt dem den sjølstendigheten de oppnådde da det imperialistiske Sovjet gikk i oppløsning. Den aktuelle striden står om den tidligere sovjetrepublikken Ukraina, der Nato er en hovedsponsor for de kreftene som vil bryte båndene til Russland og legge også dette landet inn under Nato. Utfallet er ikke gitt.
Som gjenytelse for krigskreditter osv presses de nye Nato-landa til å godta utplassering av det nye rakettforsvaret til USA, trass i stor motstand fra folket i for eksempel Tsjekkia. Dette er et rakettforsvar som framfor alt er rettet mot Russland, og som er et brudd med tidligere inngåtte nedrustningsavtaler mellom Sovjet/Russland og USA.
Norge bidrar til dette, blant annet gjennom Vardøradaren. Norge hjelper også aktivt til med å bygge opp den militære kapasiteten til de baltiske NATO-statene og deler av det tidligere Jugoslavia. Nå skal også det norske flyvåpenet på NATOs vegne patruljere islandsk luftrom som ledd i sin ekspansive politikk i nordområdene. Eller som Klassekampen formulerer det: «…en investering i vår egen sikkerhet».
Nato har gjort Norge til en krigerstat
I årevis har Norge vært spionasje- og etterretningsspesialist i Nato-familien. I dag er Norge aktivt krigførende nasjon i Afghanistan. Det er en krig som er påtvunget Norge gjennom Nato-medlemskapet og feige USA-lojale norske politikere.
Bondevik og Stoltenberg godtok uten å blunke kravet fra USA om at hele Nato måtte rykke ut til forsvar av USA etter terrorangrepene i New York og Washington 11. september 2001, og det ble henvist til artikkel 5 i Natopakten. Men det var ingen stat som sto bak angrepet på Twin Towers. Det var ei terrorgruppe, og de fleste av dem var ikke afghanere, men saudiarabere. Likevel erklærte USA og Nato Afghanistan krig, en krig som pågår på 7. året, mer blodig enn noensinne. Og nå er det Nato, og ikke bare USA, som fører krigen. Med de rødgrønnes og SVs velsignelse.
Nato er forberedt på førstebruk av atomvåpen
Som grunn for norsk Nato-medlemskap er det blitt sagt at bare USA og Nato er i stand til å «forsvare oss». Men Nato bygger på førstebruk av atomvåpen, hva slags «forsvar» er det? Det er for lenge siden avslørt at Nato var villig til å legge Nord-Norge øde gjennom planer om å minelegge Troms og Finnmark med kjernefysiske ladninger.
Krigsøvelsene i Nato-regi på norsk jord har blant annet omfattet utprøving av klasebomber . Norge sitter på svære lagre av disse, som regjeringa utad sier seg å ville forby.
I Trøndelag har USA og Nato utplassert mengder av forhåndslagret militærmateriell til bruk for raske operasjoner i Norge. Dette er materiell som Norge betaler for, men ikke har råderett over. Under krigen mot Irak, hentet Storbritannia utstyr fra lagre i Norge til bruk i krigføringa. Med den norske regjeringas samtykke, sjøl om den sa seg å være «imot» krigen.
Nato undergraver norsk suverenitet
Norge ble kuppet inn i Nato i 1949 gjennom et skittent spill. Ledelsen i Arbeiderpartiet gjorde jobben, ved bruk av skremselspropaganda, løgner og vill kommunisthets. Opposisjonen i eget parti ble forfulgt og stigmatisert.
Det norske Stortinget består av et kobbel av Nato-politikere. De gjør alltid som USA og Nato sier. De bruker milliarder av skattepenger til Nato-formål. De pøser ut milliardbeløp til kjøp av krigsmateriell, fortrinnsvis fra USA. Norsk utenrikspolitikk bestemmes ikke i Oslo, men i Brussel og Washington. Nato styrer indirekte det meste av norsk offentlighet. Journalister og personer i maktposisjoner blir sluset gjennom Forsvarets høyskole for indoktrinering. Nato-kritikk blir sensurert ut av alle skolebøker. Også de sivile humanitære organisasjonene, som for eksempel Norges Røde Kors, lar seg underordne Nato, blant annet gjennom felles øvelser med Nato-avdelinger.
Nato-militariseringa gjennomsyrer hele samfunnet, og ungdom av begge kjønn blir forsøkt rekruttert til krigspolitikken.
Gjennom tett overvåkingssamarbeid registreres alle opposisjonelle og særlig alle sosialister av etterretningstjenestene. Titusener av nordmenn er havnet i registrene for fredelig politisk virksomhet og fordi de har brukt sin grunnlovsfesta ytringsfrihet. Lund-kommisjonen avdekket en liten flik av det som skjedde i regi av POT/PST, men hadde forbud mot å offentliggjøre noe som avslørte virksomheten til «samarbeidende tjenester», dvs blant andre CIA, britiske MI6, tyske BND og israelske Mossad.
Den Nato-lojale politikken koster norske skattebetalere enorme summer. Selv toppmøtet til utenriksminstrene som nå holdes i Oslo i april, svir på pungen. Det enorme politioppbudet aleine for å «beskytte» Nato-toppene koster den nette sum av 42 millioner kroner. Dette er penger som Oslo-politiet sårt trenger til å bekjempe kriminaliteten i en by der folk knapt gidder å anmelde en forbrytelse, fordi anmeldelsen som regel blir henlagt eller nedprioritert på grunn av «ressursmangel».
Nato – en garantist for USA-kontroll og monopolkapitalisme
Det norske demokratiet kan, med loven i hånd, settes ut av spill av makthaverne. Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold» – Beredskapslovene ble vedtatt i 1950 på forslag fra Gerhardsen-regjeringa. Disse lovene kom som en direkte følge av NATO-medlemskapet. Den parallelle amerikanske varianten som kom samtidig, var den berykta McCarthy-loven om «uamerikansk virksomhet». Tilsvarende lover fines i alle NATO-land. Dette er unntakslover som i en krisesituasjon kan tas i bruk mot landets egne innbyggere hvis og når kapitalen finner det nødvendig.
I alle Nato-land finnes hemmelige kontrarevolusjonære organisasjoner som skal kunne slå til i en krisesituasjon. Kupplaner ligger klare hvis situasjonen «kommer ut av kontroll», det vil si hvis arbeiderklassen og revolusjonære partier blir sterke og truer det rådende politiske og økonomiske systemet. Gladio-organisasjoner og Stay Behind-grupper er eksempler.
Flere av medlemsstatene i A-pakten har en fascistisk forhistorie og driver den dag i dag grov politisk og nasjonal undertrykking, samrøre med fascistiske bevegelser og forfølgelse av venstreorientert opposisjon. Tyrkia er det groveste eksempelet, men langt i fra det eneste. En rekke Nato-stater har vært involvert i CIAs hemmelige og ulovlige fangetransporter til og fra Guantanamobasen på Cuba. Det gjelder trolig også Norge.
Nato er borgerklassens garanti mot sosialt opprør mot fortsatt utbytting og krigspolitikk fra den herskende eliten. Hvis den ikke kan stole på eget politi og vernepliktige soldater, står eliteavdelinger fra Nato klar til å gå løs på streikende og opprørske arbeidere som samler krefter som kan true den bestående orden.
Å få til grunnleggende samfunnsmessige forandringer i et Norge som er underlagt Nato, er en umulighet . Det er en sannhet som blir underslått av det gamle «anti-Nato»-partiet SV, som nå sjøl er blitt tatt opp i det gode Nato-selskapet.
Nato ut av Norge – Norge ut av Nato
Nato er en ulykke og en trussel for det norske folket. Det er forsøkt lagt lokk på Natos rolle i de tragiske ulykkene med Utvik Senior og flyhavariet utenfor Gamvik som kostet mange sivile livet.
Medlemskapet koster dyrt også i kroner og øre, det underminerer norsk suverenitet, det holder ved like en skare av servile politikere, og selvsensuren i media hindrer enhver fri og åpen debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Det er umulig å være for fred og samtidig være Nato-tilhenger. Det er umulig å være patriot og demokrat, og samtidig være Nato-tilhenger. Så lenge Norge er med i Nato, er det politiske demokratiet begrenset til lokalpolitikken. Ved Stortingsvalg har vi nesten utelukkende mulighet til å stemme på ett parti: Nato-partiet! Likegyldig om det heter Høyre, SV, Frp, KrF, Ap eller Senterpartiet: alle er for Nato! FrP er for Nato fordi de er for USA i ett og alt, mens SV prøver å lure folk til å tro at Nato kan være en «motvekt» til USA.
Nato-medlemskapet er en hån mot folket vårt og våre muligheter til å styre i eget hus. Det er en trussel mot normale naboforhold til andre stater og stormakter, som Russland. Medlemskapet er en garanti for norsk opprustning og militære eventyr utenlands. Og det er en garanti for at Norge trekkes inn i flere kriger og at norske soldater snart vender hjem i likposer.