Passasjerutsikt fra Flåmsbana. Foto: Abby Rurenko fra Unsplash
Ikke før hadde vokterrådet i EØS (ESA) satt ned foten for direktetildeling på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen, så varsler Jernbanedirektoratet at også Flåmsbanen skal privatiseres når avtalen med Vy utløper.
Jernbanepakka (med endringsforordning EU 2016/2338) krever obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteytelse av persontransport med jernbane (konkurranse om sporet).
Unntaksmulighetene i form av direktetildeling er så snevre at de i praksis bare gjelder for museumsjernbaner, strekninger med minimalt trafikkgrunnlag og uten kommersiell interesse – eller når private aktører går konkurs. Beløps- og kilometergrensene som er satt innebærer at det knapt finnes norske togstrekninger som er aktuelle for unntak.
Flåmsbana er på bare 20 kilometer, men den er blitt svært lønnsom de siste åra på grunn av turisttrafikken. Etter en «markedsdialog» mot togselskapene har Jernbanedirektoratet kommet til at det er kommersiell interesse for helårsdrift av banen. Det er direktoratet som står for de faktiske tildelingene.
«Dialog» på sidesporet
Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet bøyer seg for krava om konkurranseutsetting som ligger i den fjerde jernbanepakka fra EU. Dette regelverket ble i sin tid – som vanlig er i EØS-spørsmål – presentert som en «lite inngripende myndighetsoverføring» da debatten raste fra 2014 og fram mot stortingsbehandlinga sju år seinere.
Pakka ble vedtatt med knappest mulig flertall og deretter hasteinnlemma i EØS-avtalen. Dette skjedde etter at høyreregjeringa til Erna Solberg hadde tapt stortingsvalget i 2021, men før den formelt fratrådte – i seg sjøl en hån mot alle demokratiske prosesser. Partiene som vant valget, med Ap i spissen, hadde alle veto mot jernbanepakka som valgløfte.
Da Ap/Sp-regjeringa tiltrådte, skulle man «så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke», het det. «Dialogen» viste seg forutsigbart å bli en monolog fra EU. Norge har ikke fått unntak for noe som helst.
Kort tid etter valget trøsta samferdelsminister Nygård med at det ikke er «nødvendig» å kreve unntak fra EUs jernbanepakke, ettersom direktetildelinger er lovlige fram til 2023! Nå skriver vi 2026, og Nygård møter seg sjøl i døra.
Alle advarsler ble ignorert
I et brev til Stortinget i mai 2020 advarte Flytoget AS om at direktetildeling ville bli vanskelig eller umulig: «Vi går altså fra en situasjon hvor JDIR (Jernbanedirektoratet) har full styringsrett til at enhver tildeling vil kunne bli krevet vurdert innenfor EØS-regelverket. Dette vil begrense regjeringen, Stortingets – og JDIR sitt handlingsrom.»
Advarslene fra Flytoget ble – i likhet med de massive protestene fra togpendlere, jernbaneansatte og fagbevegelsen – bagatellisert og ignorert.
Samferdselsdepartementet kunngjorde 24. oktober 2024 at «Vy direktetildeles kontrakt på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra 2027». Vedtaket om midlertidig tildeling kom som følge av kaoset rundt den kommersielle driften til GoAhead. «Dette er et unntak som følger av EUs fjerde jernbanepakke», prøvde departementet seg med. Men ESA vil ikke en gang høre snakk om midlertidighet. Tilsynsorganet avviser at dette faller inn under unntaksbestemmelsene i forordningen. Akkurat som motstanderne av jernbanepakka hevda ville skje. EØS-avtalen med jernbanetillegget umuliggjør nasjonal styring med togpolitikken.
I år opphører de aller siste overgangsordningene som ga NSB/Vy eksklusive rettigheter på innenlandske enkeltstrekninger.
