Lokomotiver til vedlikehold på jernbaneverkstedet på Grorud. © JRS
Et nytt eksempel på hvordan Ap skroter egne jernbaneløfter og lystrer EU.
I revidert nasjonalbudsjett ber regjeringa om fullmakt til avvikling eller salg av deler av virksomheten til jernbaneverkstedene til Mantena. Verkstedarbeiderne reagerer med raseri og vantro.
Hvis eieren Næringsdepartementet kvitter seg med Mantena, vil det bare være private jernbaneverksteder tilbake (Stadler og CAF). Mantena er de eneste som driver med vedlikehold av understell. Så mye for preiket om nasjonal og statlig beredskap.
Utskilling og konkurranse
Mantena AS oppsto etter utskilling av NSBs verksteder i et eget selskap i 2001. De største verkstedene ligger på Grorud i Oslo, i Drammen og Marienborg i Trondheim. Verkstedene ble pålagt å gi fra seg verkstedkapasitet og utstyr til andre bedrifter ved konkurranse. Det ble forbudt å tilby vedlikehold for en billigere pris til eierselskapet NSB enn til eksterne aktører.
Utskillinga var en følge av EUs første jernbanepakke som i 2002 ble innlemmet i EØS-avtalen. Et av kravene i direktivet var at «(D)et bør sikres rettferdig adgang uten forskjellsbehandling til infrastrukturen ved at visse vesentlige funksjoner atskilles».
Med Jernbanereformen i 2017 implementerte høyreregjeringa til Erna Solberg mange av påbudene i EUs fjerde jernbanepakke lenge før dette regelverket kom til behandling i Stortinget og ble innlemma i EØS. De fem partiene som vant Stortingsvalget i 2021 sa bastant nei til denne jernbanepakka. Likevel sørget den ennå ikke formelt avgåtte regjeringa Solberg for norsk tilslutning i EØS-komiteen elleve dager etter at valgresultatet forelå.
Dermed var det fritt fram for konkurranse mellom aktører som Vy, SJ Norge og GoAhead i persontrafikken. Også når det gjaldt valg av verksteder, så klart. Vy valgte det billigere anbudet fra Stadler istedenfor Mantena for sine Flirt-tog.
Fra dialog til diktat
Som statseid aktør kunne Vy (eid av Samferdselsdepartementet) muligens ha vridd seg unna EU-reglene ved å vise til den såkalte Forsyningsforskriften, som gir rett til å utføre tjenester i egenregi på visse vilkår. Da måtte staten som et minimum sørge for at Vy og Mantena hadde samme departement som juridiske eier. Ingen slike eiermessige grep er foretatt.
I regjeringserklæringa (Hurdalsplattformen) sa Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de «(S)så raskt som mulig [vil] gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke.»
I den grad det har vært noen «dialog» med EU de siste fem åra, har det ikke gitt et eneste unntak. Tvert imot har EU satt foten ned for direktetildelinger som samferdselsministeren har forsikra om ville være helt uproblematiske. Ikke en gang den vesle Flåmsbana får unntak.
Også etter at Senterpartiet sa takk for seg, påstår Arbeiderpartiet at de «sier nei til oppsplitting og privatisering av den norske jernbanen». Løfter som er like lite verdt som en togbillett i indre Troms.
Jernbanepakka gir EU i praksis styringsrett over jernbanen. Direktetildeling av togtrafikken på Østlandet fra 2027 vil EØS-tilsynet ESA ikke vite av.
ESA har åpnet formell sak mot Norge for brudd på EØS-reglene etter samferdselsministerens direktetildeling av trafikkpakke 1 fra Go-Ahead til Vy.
