Ap og Sp fortsetter nedturen. Krigspolitikken og det rødgrønne sviket på et utall områder har åpna slusene for en ny høyrebølge.
For første gang på 99 år er ikke Ap landets største parti. Det kunne vært en god nyhet om det hadde åpnet for klassekamp, men dessverre finnes det ikke noe parti som vil eller makter å reise klassekampen. Velgere som ved Stortingsvalget i 2021 hadde forhåpninger om at en «rødgrønn» regjering ville bety en forbedring, har enten resignert eller stemt i protest.
Velgerne har gått i ulike retninger. Det er rekordmange blanke stemmer (31 500) og mange steder veldig lav valgdeltakelse. I bydeler for arbeidere, innvandrere og småkårsfolk i Oslo og Drammen har nesten to av tre valgt sofaen i protest. For dem fantes det ikke noe klasseorientert alternativ å stemme på. Det er også uttrykk for apati og dyp mistillit til politikere og det politiske systemet. I høyrebastioner på beste vestkant har stemmeandelen derimot vært uvanlig høy.
Nykommeren Industri- og næringspartiet (INP) har gjort et byks fra ingenting til 3 %, og over 4 % ved fylkestingvalget. De har fått godt fotfeste særlig i industribyer som Porsgrunn og Narvik, men også på småplasser som Vega. I et tjuetalls kommuner har partiet oppnådd mer enn ti prosent av stemmene. Slik som Rødt har de tatt på seg noen av Ap sine gamle og avlagte klær. Med en blank forhistorie har de greid å se autentiske ut, til forskjell fra Rødt som blir stående i Gerhardsenkostymet med grønne sokker, som et reservelag for Ap og MDG. INP utmerker seg også med sin klart uttalte EØS-motstand og motstand mot vindkraftutbygging. De har trolig tatt arbeiderstemmer fra både Ap, Sp og Rødt.
Den største framgangen er det likevel Høyre som har fått, samt FrP og Venstre. Disse vil sikre videre nedbygging av velferdsordninger og administrere kommunene enda mer til fordel for private tjenesteytere. Dette er nok mange av de som stemmer disse partiene klar over, men tenker som så at det vil dryppe nedover på flere når det regner på direktørene. De bør forberede seg på en skuffelse.
Lederen i Unge Høyre utbasunerte at Greta Thunberg-generasjonen er død. Det er en overdrivelse, men det er likevel noe i det. Særlig blant unge menn har det fått etablere seg en sterk skepsis til klimatiltak, spesielt kostbare symboltiltak. Elektrifisering av Melkøya er et opplagt eksempel. I deler av Finnmark har velgerne sørget for å kortslutte Senterpartiet og delvis også Ap.
I en situasjon der stadig flere opplever klimatiltakene som meningsløse eller nytteløse, brer det seg en kynisme der de tenker det er like greit å reise mot avgrunnen på første klasse med Høyre og FrP som garantist for fullt tempo i utvinningen av olje og gass. Tilbakegangen for MDG er et annet eksempel på at nytteløse klimatiltak er blitt upopulære.
Protestene vil vokse når folk får merke enda mer utilslørt høyrepolitikk på kroppen. Her er det knyttede never og ikke rosa stemmesedler som gjelder.