Bygningsenergidirektivet blir stadig revidert, og foreligger nå i en versjon med enda strengere krav. 2018-versjonen ble tatt inn i EØS-avtalen i fjor sammen med flere direktiver i den fjerde energimarkedspakka. Det førte til at Senterpartiet forlot regjeringa. Nå er turen kommet til 2024-versjonen. Den inngår i EU-klimapakka «Fit for 55».
Direktivet innebærer innføring flere typer energikrav til både gamle og nye boliger og næringslokaler. I Norge vil kravene til oppgradering av boliger være mer omfattende enn for resten av Europa, siden norske bygninger trenger kraftig isolasjon på grunn av klimaet.
Huseierne har beregnet at rundt 200 000 eneboliger og tomannsboliger i Norge vil måtte oppgraderes innen 2030. De tekniske kravene vil særlig ramme såkalte sårbare husholdninger med vedvarende lav inntekt. Kostnadene for den enkelte huseieren kan komme opp i 450 000 kroner. Det reviderte direktivet var på høring i vinter. Energiminister Terje Aasland bagatelliserer som vanlig konsekvensene hvis også 2024-versjonen tas inn i EØS-avtalen.
Vann og avløp neste
På toppen av dette kommer Avløpsdirektivet. Ettersom vann- og avløpssektoren i Norge er sjølfinansiert, vil dette innebære kraftig økning i utgiftene for hver enkelt husstand. Det kan bety vann- og avløpsregninger på inntil 40.000 kroner for en vanlig husholdning. For store deler av landet har denne ekstra rensingen ingen som helst miljøeffekt!
Et norsk veto er eneste vettuge svar på disse direktivene. Det skjer ikke uten at regjeringa tvinges til det.
