søndag, 21 07 2019

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) har nettopp lagt fram sin årsmelding for 2005.

Her går det blant annet fram at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i 2004 registrerte 6 personer i sitt arbeidsregister «på grunnlag av uttalelser til media som oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i sin motstand mot regimet i en stat».

Utvalget oppdaget denne ulovlige politiske registreringa nærmest ved en tilfeldighet: «Registreringene ble kjent for utvalget gjennom en ordinær stikkprøvekontroll ca. 15 måneder etter registrering. Utvalget ba om en nærmere orientering om det faglige grunnlaget for registreringene, sett opp mot det uttrykkelige forbudet i PST-instruksen § 15 mot å foreta registrering på politisk grunnlag. Det ble vist til at det ikke syntes å dreie seg om en fordekt virksomhet, ettersom registreringsgrunnlagene utelukkende var politiske uttalelser og støtteerklæringer, avgitt til offentligheten. Det ble også påpekt at uttalelsene ga inntrykk av bevissthet når det gjaldt skillet mellom humanitær bistand og bistand til den operative motstandskampen, og syntes å være begrenset til humanitær bistand.»

Det er ikke presisert hvilke personer eller organisasjoner som er utsatt for denne politiske overvåkninga. Men ettersom Komiteen for et fritt Irak (KFI) ble stiftet høsten 2004 og flere talspersoner åpent har gitt uttrykk for komiteens formål i media: informasjonsarbeid om Irak og støtte til irakernes legitime motstandskamp imot en folkerettsstridig okkupasjon, er det nærliggende å anta at medlemmer av KFI har vært utsatt for ulovlig registrering.

Da saken ble tatt opp med PST, skal de registrerte opplysningene ifølge EOS-utvalgets årsmelding ha blitt slettet. Slik har EOS-utvalget gjennom sin årvåkenhet bekreftet sin eksistensberettigelse som kontrollorgan. Ikke desto mindre mener KFI at denne saken gir grunn til alvorlig bekymring på flere måter:

  1. Den ulovlige registreringa ble oppdaget ved en tilfeldig stikkprøvekontroll, og kunne derfor like gjerne ikke ha blitt oppdaget,
  2. Utvalget påpeker at PST i dette tilfellet har innført en ny praksis som tjenesten har kalt «foreløpig registrering» – en metode det ikke finnes hjemmel for i eksisterende instruks,
  3. De ulovlig registrerte opplysningene kan ha blitt videreformidlet til «samarbeidende tjenester», noe som i visse tilfeller i enkelte land vil kunne bety direkte livsfare for enkeltmedlemmer i KFI, for eksempel irakere bosatt i Norge,
  4. Mistanken om at en slik praksis som EOS-utvalget har avdekket faktisk finner sted, har nødvendigvis en avskrekkende effekt overfor engasjerte mennesker som ønsker å drive solidaritetsarbeid med undertrykte og okkuperte folk og nasjoner - det være seg i Irak, Palestina, Kurdistan, Afghanistan eller andre steder,
  5. Bare mistanken om at registrering og overvåking fortsatt pågår for fullt, ti år etter Lund-kommisjonens 'hvitbok', betyr en alvorlig innsnevring av det politiske rommet for kritisk debatt, fri meningsytring og -utveksling.
Disse forholdene burde bekymre alle demokratiske krefter og politiske miljøer.

Saken er desto viktigere fordi det i våre europeiske naboland er i ferd med å senke seg et jernteppe over det som har vært anerkjente demokratiske prosesser. I ly av ny antiterrorlovgivning og pålegg om å følge de såkalte terrorlistene til USA eller EU, blir alminnelige politiske ytringer slått ned på med hard hånd i flere europeiske land. Vi behøver ikke gå lengre enn til Danmark, der 'Foreningen Oprør' er dømt for å agitere til støtte for palestinske og colombianske frigjøringsbevegelser. Flere danske redaksjoner har dessuten regelrett fått sine nettsider sensurert av politiet fordi de har gjengitt politiske uttalelser fra foreninga.

Det taler til den norske regjeringas fordel at den har avvist å følge EUs terrorlister. Imidlertid har også Norge fått implementert «terrorparagrafer» i straffeloven som relativt enkelt kan misbrukes til å slå brutalt ned på politisk opposisjon når et gitt politisk klima måtte inntreffe. EOS-utvalgets merknader til PSTs «trusselvurderinger» og den dulgte stigmatisering av solidaritetsarbeid og engasjement som foregår utenfor og kanskje på tvers av de opptrukne hovedlinjer for norsk utenrikspolitikk, er etter vårt syn et alvorlig faresignal for det norske demokratiet. Et faresignal som burde oppta alle solidaritetsbevegelser og politiske partier og organisasjoner som ønsker å slå ring om ytringsfriheten, demokratiet, solidariteten og folkeretten.

Jan R. Steinholt
Komiteen for et fritt Irak

Legg til kommentar

Vi oppfordrer til debatt og kritikk, men hold deg til saka og unngå personangrep.


Sikkerhetskode
Vis ny kode