I et par år har jeg hatt parabol-antenne. Det kan jo være bra, med både filmer og nyheter. Ved siden av de åpenlyst reaksjonære nyhetskanalene, som CNN og BBC (som er flinke til å være tidlig ute med nyheter), har jeg nå også fått den mye omtalte arabiske Al Jazeera på engelsk. Men den kanalen jeg har sett mest på, er China Central Television 9 (CCTV9), Folkerepublikkens egen statlige, engelskspråklige, TV-stasjon.
Det er en variert og mangesidig, og teknisk god, kanal (sjøl om det kan være temmelig vanskelig å forstå programledernes og reporternes engelsk-uttale enkelte ganger). De beste og morsomste programmene er de som omhandler historiske temaer, som krigen mot de japanske fascistene. Programmer om natur og minoritetsgrupper rundt omkring i Kina er også ofte svært pittoreske og overraskende.
Men hva så med politikken? Den er åpent reaksjonær og brautende kapitalistisk. Økonomiprogrammet «Biz China» følger diagrammer og intervjuer med karrieremakere og kapitalister, kinesiske og utenlandske. De kinesiske lederne er kry som haner over alt de har fått til av vekst og nybygging, på bekostning av arbeiderne og bøndene, og etterhvert stikker borgersamfunnets vemmelige hode opp, uten noen rød innpakning. Det er bare karrieremakernes parti, Kinas Kommunistiske Parti, som snakker som om Kina er, eller noen gang har vært, sosialistisk. er et forferdelig program, der det meste går ut på å vise for all verden hvilken suksess Kina er økonomisk, og der det skinner gjennom hvordan de albanske kommunistene i APA, hadde rett da de rundt midten av 70-tallet begynte å snakke om Kina som en (sosial-) imperialistisk makt. Dette har gått opp for meg nylig, men det er et faktum, bevist av Kinas sterke opprustning, at landet har store økonomiske, kapitalistiske verdens-omspennende ambisjoner.
Når ungdommer intervjues ser vi en stor grad av «amerikanistisk» egoisme, karrieremakeri, strebing, for en stor del bygd på illusjoner som krisa i kapitalismen, også i Kina, nok temmelig snart vil sette en stopper for. Vestlige moter og trender popper opp overalt, særlig i byene, som blir mer og mer overbefolka. Jeg har til og med sett en «missekåring» av transvestitter. Ja, fra vesten kommer mye rart...
Når det gjelder dekning av utenrikspolitikk er det mye om Asia, som kan være interessant. Om Midt-Østen har nok CCTV9 et mere positivt syn på de undertrykte, palestinere, irakere og andre, enn det man finner hos CNN og BBC. Men, vi skal huske på at Kina har sin egen politiske agenda for å styrkes i konkurranse med særlig USA. Kina er i ferd med å bli en «supermakt».
Forøvrig er det lite dekning av venstresida i Asia, men en del om særlig Latin-Amerika. Jeg har opplevd at maoistene i Nepal har blitt nevnt en – 1 – gang, og da som Communist Party of Nepal, uten den, for alle moderne kinesere, brysomme «Maoist»-benevnelsen på slutten av parti-navnet.
Blant urgamle hellige steder for mange forskjellige religioner, bilder fra keisernes «Forbudte by», gamle malerier og kalligrafi, Jade-figurer, mektige fjell og eksotisk dyreliv, støter man over alt på en sterkt økende privatisering, ekstrem utbytting og allmen dekadens. Det er trist at et så stort og på mange måter spennende land, slik vi også ser det i CCTV9, har en råtnende, døende kapitalisme som samfunnsform. Arbeiderne og bøndene i Kina venter stadig på den revolusjonen de sjøl må gjennomføre, under ledelse av et virkelig kommunistisk parti.