mandag, 17 06 2019

Sylfest Haug har skrevet flere innlegg til blant annet NKP-avisa Friheten (se for eksempel nr. 3 2009) om behovet for at de marxist-leninistiske kreftene finner sammen. Han mener at det finnes marxist-leninister i både KPML, Revolusjon, Tjen Folket og i NKP, og at det er tragisk at de ikke forener kreftene. I innlegget under, som vi gjengir lett forkortet, utdyper han dette synet.

Vi er enige i grunntanken som Haug gir uttrykk for, nemlig at det er feilaktig å forhaste seg med et nytt partiprosjekt før man har klart å forene de sanne ml-kreftene, samtidig som vi mener at Haug overvurderer marxist-leninistenes posisjoner innad i NKP.  Innlegget er uansett et nyttig innspill som utfordrer såvel TF som KPML og Revolusjon til videre debatt. Overskriften er satt av Revolusjon.

Redaksjonen

Marxist-leninister må finne sammen

Synet på kamerat J.V. Stalin er virkelig en prøvestein, ja en «lakmustest» for kommunister – slik det blei sagt i min ungdom da jeg var medlem i Rød Ungdom. Jeg har tidligere her i avisa [dvs. Friheten, red. anm.] skrivi at det er fem store marxister – og at den største av alle kommunister som har levd er kamerat Lenin. Marxismen er et stort tre, med en rekke flotte frukter. Enver Hoxha kan f.eks. gjerne settes på linje med Mao Zedong.

Krangelen mellom Tjen Folket og Revolusjon/KPml om Stalin er trist. I dette spørsmålet er det Tjen Folket som tar feil – og Revolusjon som har rett. Stalin gjorde, som påpekes i en artikkel i Revolusjon, ikke store feil – i alle fall ikke så mange som Tjen Folket/Ludo Martens (forfatteren av den boka som Tjen Folket har som nedlastings-objekt) vil ha det til! Denne diskusjonen er en diskusjon som går til marxismen-leninismens kjerne. Jeg anbefaler alle å lese artikkelen i nettmagasinet Revolusjon.

Husk, kamerater i Tjen Folket; jeg støtter dere absolutt i deres forsøk på å skape et nytt kommunistparti – men det er en tragedie at dere ikke greide å slå dere sammen med Revolusjon/KPml. Det er også en mekanisk-materialistisk feil å forkaste fullstendig alt hos NKP, slik det er idag. Innom NKP finnes mange motstridende retninger. Dette er vel kanskje et svakhetstegn – men det viser at det er marxist-leninister innad i NKP – mange flere enn enkelte kanskje tror. Ingen nevnt, ingen glemt...

Kameratene i Tjen Folket må huske at hos våre alles store forbilder; dvs. NKP 1923-52 og AKP(m-l) 1974-77, var Stalin lenge den største lederen i sin tid: altså i NKP´s storhetstid, og at Enver Hoxha var ett av forbildene til oss som var med i m-l-bevegelsen på 70-tallet. For min del setter jeg like stor pris på Hoxha som på Mao Zedong. Her tar dessverre parti-byggerne i TF feil, når de ikke tar stilling til Hoxha. Men man kan visst ikke få både i pose og sekk. Hvorfor ikke slå sammen Tjen Folket/Revolusjon-KPml/Norges Kommunistiske Parti?

Det ville ha vært et riktig og nødvendig skritt for å bygge opp et stort og slagkraftig parti til venstre for "Rødt"! Dette burde også NKP innse nødvendigheten av.

Når enkelte i Tjen Folket påpeker feil hos Stalin, steiler i alle fall undertegnede. Selvfølgelig var Stalin ikke feilfri – men det var ikke Mao Zedong, eller Enver Hoxha, heller.

Kranglinga på venstresida - dvs. hos dem som støtter kamerat J.V. Stalin - er fullstendig bortkasta tid og krefter, så lenge en favorisering av ens eget prosjekt - og ikke for en kommunistisk enhet, er målet. Hvis ikke kommunister kan samarbeide - hvordan i all verden skal verdens kommunister bli noe annet enn et haleheng til proletarenes spontane kamp?!

Overlat kritikk mot Stalin, Hoxha og Mao Zedong til borgerskapet – gå til kamp for kommunistenes enhet, og dermed klassens enhet – kommunismens forutsetning!

Støtt Tjen Folket, Revolusjon/KPml og Norges Kommunistiske Parti. Press dem til å samarbeide! Slik situasjonen blant verdens kommunister er nå – blir man "sick and tired"...

«Det er umulig å gjøre ende på kapitalismen uten å gjøre ende på sosialdemokratismen i arbeiderbevegelsen.» J.V. Stalin Pravda 6.–7. november 1927.

Her finner vi våre politiske motstandere; sosialdemokratiet – og ikke andre kommunister. «Enhet – kritikk – enhet»; Marxismen-leninismens metode; målet er ikke kritikk, men kritikk for å nå et høyere nivå av enhet.

Sylfest Haug

2009-03-06

Legg til kommentar

Vi oppfordrer til debatt og kritikk, men hold deg til saka og unngå personangrep.


Sikkerhetskode
Vis ny kode